Jeg skulle ønske jeg ikke var tvilling

Gutt, 18

jeg skulle ønske jeg ikke var tvilling. jeg føler at jeg ikke får leve fullt ut når jeg har en tvilling på samme alder. dersom jeg gjør noe dumt eller noe, blir jeg alltid sammenliknet med broren min som blir fremstilt bedre enn meg. er det noe jeg skal gjøre med vennene mine henger han seg alltid på å "stjeler" vennene mine. jeg har så og si ingen egne venner. det er kanskje egoistisk av meg å tenke sånn, men jeg trenger noe for meg selv! meg og 2 andre kompiser skulle på konsert, men så fikk broren min greie på det å da skulle han absolutt være med, og han ville ikke på narch så han fant på at mamma ønsket oss hjem senest 4. fant senere ut at det ikke var sant, og jeg gikk glipp av resten av kvelden på grunn av han! han holder meg tilbake, og jeg føler jeg ikke kan få ha en kjæreste engang uten at han skal henge seg på det også! jeg vil bare leve et fritt og godt liv uten at han alltid skal blande seg, men dersom jeg sier noe til han, forteller han alt til mamma. ingenting funker!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei og takk for at tar kontakt med ung.no

Du beskriver en situasjon der du ikke får leve livet ditt slik du ønsker fordi du er tvilling- Dersom du gjør noe dumt, blir du sammenlignet med broren din, han overtar vennene dine, du ønsker et sosialt liv for deg selv, ikke at han alltid henger seg på deg. Og til og med hindrer deg i gå på konsert uten han. Det er lett å forstå at du ikke ønsker at du var tvilling.

Du oppgir at du er 18 år. Kan det være til hjelp for deg å tenke at det snart blir en naturlig avrunding på å leve tett sammen med broren din? Det nærmer seg tiden der du kan ta et valg om å flytte sammen med venner, flytte til et annet sted, studere eller få en deltids- eller heltids jobb og klare deg selv. Dersom dere får litt avstand, kan det og tenkes at dere kan få et bedre forhold?

Dersom det går en stund før det kan la seg gjøre å flytte, kan det tenkes at du må legge en plan for hvordan du skal holde ut i mellomtiden. Det kan være at du er nødt til å ta en litt dyp prat med foreldrene dine om hva du føler. Da er det viktig å ha forberedt seg godt, skriv gjerne ned noen tanker på forhånd. Dersom du fokuserer på hva du føler innerst inne- og ikke anklager dem, er det ofte bedre tjangs å lykkes med samtalen.

Jeg har lagt ved et par artikler om hva som kan være nyttig å tenke på, dersom du vil flytte hjemmefra.

Mvh

Familieterapeuten

Besvart: 10.8.2022