Bekymret for broren min

Takk for at du tar kontakt med ung.no

Du beskriver en uro for broren din som det er lett å forstå at du har. Han kommer veldig sent hjem. Det høres ikke ut som at foreldrene din er strenge, men heller er veldig snille og tålmodige som du skriver. Du skriver ikke noe om du er bekymret for om han har havnet i et dårlig miljø, eller om dette går utover skolegang eller tilsvarende, men jeg synes det er naturlig å tenke at en slik bekymring kan være der. Jeg ville prøvd å snakke med foreldrene dine om de har en slik bekymring. I de fleste tettsteder, skal det være hjelpeinstanser som en kan drøfte slike bekymringer med. Feks uteseksjon. Jeg synes egentlig at dette skal være foreldrene dine sitt ansvar og ikke ditt, men det kan være at du må hjlpe de til å finne frem til rette instans. Du må tenke litt på deg selv og prøve å ha et godt liv på skole og med venner. Dersom du synes at dette bekymrer deg mye, og ikke klarer å slutte, går det an å snakke med helsesykepleier på skole. Det kan hjelpe å sortere tanker og følelser med noen nøytrale.

Lykke til

Mvh

Familieterapeuten