Får skylden for alt. Hvordan få kjærlighet fra familien min? Jente 13

Hei du.

Jeg skjønner godt at du blir knust av å ikke føle på kjærlighet hjemme. Det å kjenne seg elsket, og sett, er noe av det viktigste for oss mennesker. Så når du kjenner at det ikke er sånn for deg i familien din, er det ikke rart du reagerer. Du skriver i tillegg at du opplever å få all skylden, og at alle ler av deg når det blir krangler. Det høres ikke særlig greit ut. Det er vondt å kjenne på urettferdighet og på følelsen av å ikke bli tatt på alvor.

Du spør hva du skal gjøre. Det første jeg tenker er at du må tørre å vise tårene dine, og du må tørre å fortelle foreldrene dine at du faktisk blir såra av det som skjer hjemme under krangler. Det beste er om du kan snakke med dem utenom at det er krangler, kanskje helst når søsknene dine ikke er der.

Du må fortelle at du kan tvile på om mamma liker deg når hun alltid gir deg skylden. Det kan være vanskelig å si sånne ting, og man kan føle seg veldig flau/sårbar når man gjør det. Men det er viktig! For hvis du ikke sier noe så kan ikke foreldrene dine vite hva som skjer inni deg. Jeg er helt sikker på at alle i familien din både liker og elsker deg, men at de ikke klarer å vise det på en måte som passer for deg. Så du må hjelpe dem. Fortell gjerne hvordan du skulle ønske ting var istedenfor sånn det er nå. Da kommer du med løsninger. Du kan f.eks si at du vil at de skal slutte å le, og at mamma skal følge litt mere med når du og broren din kommer i krangler, slik at hun får med seg hva som skjer før hun legger skylda på deg. Du kan be om at dere snakker mer hyggelig til hverandre alle sammen. Hvis det er andre ting du kjenner at du savner (f.eks at dere gjør noe hyggelig sammen som familie) så si det og!

Noen ganger kan foreldre være litt ukloke og komme inn i et mønster som de ikke helt vet om selv. Det kan kanskje bli en vane(eller uvane) at det er du som får skylden selv om du ikke starta krangelen. Ofte skjer dette særlig hvis man er eldst, fordi foreldre kan tenke at den eldste tåler mer enn den yngre. Nå vet jeg ikke om broren din er yngre enn deg? Det kan jo også være at den av dere søsken som virker som den sterkeste eller mest selvstendige er den som tåler kjeft best, er den som oftest får kjeft. Men dette stemmer jo ofte ikke. Man er jo sårbar for kjeft fra foreldrene selv om man er eldst, virker sterk eller om det er andre grunner.

Du sier også at du føler mamma ikke liker deg i det hele tatt. Sannsynligvis handler dette om at dere søsken har ulike behov og kanskje får litt ulik oppmerksomhet fra mamma på grunn av dette. Kan du f.eks komme på grunner til at mamma behandler lillebror annerledes? Alder kan jo være en ting, er det noe mer tror du?

Det kan kanskje hjelpe å vite for deg at det ofte er en helt andre grunner til at foreldre behandler barna ulikt, enn at de ikke har like mye kjærlighet for alle barna sine.

Uansett årsak til at dette skjer i familien din så har du rett til å være lei deg, knust, og til å si ifra at du er såra. Jeg håper det vil bedre seg om du klarer å fortelle det du føler til foreldrene dine. Det er jo når foreldre blir klar over hvordan barna har det at de har mulighet til å gjøre endringer og forbedringer slik at barna slipper å ha vonde følelser inni seg.

Hvi ting derimot ikke endrer seg, eller om du syntes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine helt alene så kan du snakke med f.eks helsesykepleier på skolen din først. Helsesykepleier kan masse om følelser og familieproblemer og kan hjelpe deg å sortere litt. Han/hun kan også kalle inn foreldrene dine til en felles samtale der du får litt hjelp til å si det du vil si, hvis det føles greit for deg.

Husk at det du føler, det føler du. Det er helt greit. Dette er ikke bagateller hvis noen mener det og det er ikke greit at de andre ler av deg. Jeg håper det vil hjelpe om du sier ifra.

Du får flere tips til hvordan du kan si ifra på en trygg og god måte, i artiklene jeg har lagt ved under her. Jeg ønsker deg alt godt<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no