Har det vanskelig med foreldre og brødre. Jente 13

Hei!

Jeg forstår godt at du ikke syns det er noe greit hjemme. Om du bare får kjeft og opplever krangel er det ikke rart du låser deg inn på rommet. Man vil jo helst unngå kjeft og krangel, og rommet er kanskje det eneste stedet du slipper unna?

Du skriver at du får trøbbel og at det er bare du som får straff og kjeft selv om dere er flere om å bli uenige. Dersom brødrene dine også er med på dette er det urettferdig at det bare er du som får straff, om å f.eks ikke få ha mobilen.

Jeg vet ikke alderen på brødrene dine - om de er eldre eller yngre enn deg. Er du eldst så er det jo typisk at det er du som får mest kjeft. Det kan bli en vane(eller uvane) at foreldre gir den eldste skylden selv om den ikke nødvendigvis starta krangelen. Foreldre kan gjerne tenke at det eldste barnet tåler mer enn de yngre. Men dette stemmer sjelden. Man er jo sårbar for kjeft fra foreldrene selv om man er eldst.

Og når du skriver at du skulle ønske du var død, eller forsvant, så blir jeg bekymra for deg. Jeg tenker at den følelsen du sitter med inni deg må være veldig vond, særlig når du føler du ikke kan dele den med noen, at du ikke stoler på noen.

Om du ikke vil snakke med helsesykepleier, finnes det noen som helst andre du kan snakke med da? En besteforelder, en lærer, eller f.eks foreldrene til en god venn? Eller en fagperson på en hjelpetelefon for ungdom, som f.eks kors på halsen (da kan du være anonym)?

For jeg vil gjerne at du snakker om det du føler på med noen. Når du sier ting høyt, vil det føles lettere inni deg. Og det vil bli lettere å finne ut hva du kan gjøre videre. Kanskje kan den du snakker med ta en prat med foreldrene dine for deg. Noen ganger kan det være fint at andre voksne sier ifra fremfor at man sier ifra selv, om det vanskelige skjer hjemme. Jeg syns at foreldrene dine bør vite hvor vanskelig du har det. De har jo ansvar for å passe på deg og for å sørge for at du er trygg. Da må de vite at du har det skikkelig vondt nå. Kanskje de ikke har skjønt det, at de bare tenker du er en "trassig" ungdom som går på rommet? Du må hjelpe dem å forstå.

Du kan også dra mer på besøk til andre, om det ofte blir trøbbel hjemme. Tenk etter hvem du liker å være hos og dra mer dit i en periode fremover. Da får du litt pause fra familien uten å måtte trenge å sitte på rommet ditt hele tiden.

Når det gjelder brødrene dine: hvis de kommer og vil være på det rommet du er eller på andre måter egger til krangel så husk at det faktisk kan hjelpe om du går vekk fra situasjonen. Så kan du heller snakke med foreldrene dine etterpå, dersom noe skjedde som du ikke likte. Du kan be om at de spør deg hva som skjedde før de automatisk gir deg skylda. Du kan også be om at dere lager en plan for at alle dere søsknene går og spør foreldrene deres dersom dere vil bruke et fellesrom, slik at de som voksne kan bestemme hvem som skal være der og ikke, til hvilken tid. Da må det bli en rettferdig fordeling og du må også få lov til å være i de rommene du vil noen ganger.

Jeg håper det vil hjelpe om du sier ifra, både til foreldrene dine og eventuelt til en annen voksen. De fleste ting løser seg om man bare får snakket rolig sammen på et tidspunkt det ikke er krangling fra før. Du får flere tips til hvordan du kan håndtere søskenkrangling og til hvor du kan søke hjelp for å få snakket med noen, i artiklene jeg har lagt ved under her. Jeg ønsker deg alt godt<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no