Jeg klarer ikke være med familien. Storebror slår, og jeg blir ikke trodd

Hei!

Så vondt at du ikke blir trodd. Når broren din slår deg, er det alvorlig. Selv om søsken kan krangle og "knuffe" en del på hverandre, så er det over en grense å slå. Og særlig det at en eldre og sterkere bror slår en lillesøster!

Du har forsøkt å snakke med foreldrene dine skriver du, men du blir ikke trodd og storebror er alltid der og sier i mot. Kan du likevel forsøke en gang til å få tatt en prat med foreldrene dine? I løpet av en dag finnes det kanskje noen tider der storebror ikke er hjemme eller er opptatt og da kan du snakke med dem. Hvis broren din faktisk er hele tiden hjemme, så be om en biltur eller gåtur med en av foreldrene dine. Så, når du har en eller begge på tomannshånd, sier du litt mer om hvordan du opplever situasjonen.

I samtalen så fokuser på du synes det er trist at du og brødrene dine krangler og at du ønsker et bedre forhold til dem. Si at du trenger å bli trodd på at du blir slått, og at det faktisk har gjort vondt når det har skjedd. Uansett om det er du eller broren din som har startet en krangel så er det jo ikke greit at han slår deg. Det kan du understreke for foreldrene dine. Vis dem gjerne svaret jeg har skrevet til deg her.

Be foreldrene dine om hjelp til å snakke med brødrene dine, og si at du opplever situasjonen som mer alvorlig enn de kanskje gjør. Om foreldrene dine sier at det ikke er så farlig eller at dette må du tåle, kan du si at selv om de tenker det så er det faktisk ikke greit for deg, og det sårer deg mer enn de skjønner. Det at du har vondt er jo din ekte opplevelse, og det må de ta på alvor og sikre at ikke skjer igjen. Det er deres plikt som foreldre.

Hvis du ikke får snakket med foreldrene dine, hva om du da heller skriver det ned i en melding til de på telefonen eller i et brev? Det kan være lettere for voksne å forstå alvoret om de leser det i ro og fred.

Det samme kan du gjøre til brødrene dine. Skriv noe slikt:

"Jeg vet at søsken kan krangle og at jeg sikkert også kan irritere dere, men når dere går inn på rommet uten at jeg sier det er greit, eller når dere slår meg er det faktisk vondt og jeg blir både redd og såra av det. Selv om dere kanskje synes dette er tull og ikke så farlig, så synes jeg det er ubehagelig og jeg vil at dere i alle fall skal slutte å slå. Det hadde vært mye bedre om vi kunne snakket sammen vanlig, hvis det var noe."

Dette er bare et forslag så klart, du må finne ord som passer for deg. Men noe slikt kunne du skrevet og så får du håpe de vil ta deg mer på alvor.

I tillegg kan du finne flere gode tips til hvordan du kan håndtere brødrene dine, i denne teksten her.

Lykke til, håper du blir hørt så du kan føle deg trygg og bra hjemme. Hvis ting ikke blir bedre, så sjekk artiklene jeg har lagt ved under. De har informasjon om steder du da kan ta kontakt for annen hjelp.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no