Jeg prøver å være snill men mamma er bare sur tilbake

Hei!

Jeg forstår godt om du er både lei deg og sliten av at mamma er sur mot deg, og at hun sier ting som får deg til å gråte. Sure mennesker er jo ikke noe hyggelig, det påvirker hvordan vi har det inni oss om folk rundt oss er mye sure. Man kan føle at det er en selv det er noe galt med, jeg vet ikke om du kjenner på det? Samtidig er det jo vanlig med en del krangling i familier med ungdommer, så litt må man nok forvente at det blir.

Dersom du vil at det skal bli en endring kan det være lurt at du prater med mamma om det du føler på. Tror du at du kan klare det? Hvis du forteller henne hvordan du opplever ting mellom dere, så har hun mulighet til å gjøre noe med det.

Her er noen tips til hvordan du kan snakke med mamma:

• Finn et tidspunkt der det er rolig rundt dere og det er god stemning. Altså i "fredstid", utenom kranglingen. Helst når brødrene dine ikke er der. Når man er rolig snakker man bedre sammen og man lytter også bedre. Så kan du spørre om mamma først kan høre på deg uten å avbryte.
• Si at du blir veldig lei deg av måten hun snakker til deg på og at du opplever at du får mer kjeft og surhet enn brødrene dine. Kom med så konkrete eksempler som mulig på ting hun har sagt som har fått deg til å gråte, og eksempler på når det blir forskjellsbehandling, slik at hun skjønner hva du mener.
• Si hvilke følelser slike situasjoner gir deg. Blir du lei deg? Såra? Sint? Føler du at mamma ikke er like glad i deg som i brødrene dine? Man kan ha mange følelser på en gang. Jo mer du kan si om det som er inni deg uten å klage direkte på mamma, jo bedre sjanse er det for at hun vil lytte og ta til seg det du sier.
• Spør gjerne også mamma hva hun tenker, og hvordan hun ser på situasjonen. Hun er jo mamma for alle dere søsknene. Kanskje ser det litt annerledes ut fra hennes øyne? Jeg tipper f.eks at mamma både kjefter på og irettesetter brødrene dine og, men at det kanskje skjer på tidspunkt du ikke ser det. Trolig vil det hjelpe litt om du fikk vite at det ikke bare er deg hun blir sur på.
• Si også hva du vil skal skje istedenfor: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg.
• Til slutt kan du jo høre med mamma om det er ting hun vil at du skal tenke litt ekstra over, eller endre på. Er det noe du er villig til å jobbe med? Det er mest voksne sitt ansvar at det ikke blir for mye surhet, men barna kan jo også bidra til bedre stemning hjemme.

Hvis du klarer å få til en slik samtale så har du fått til noe bra og jeg håper virkelig mamma vil ta deg på alvor om du sier ifra, og at det vil gjøre at hun er mindre sur mot deg.

Jeg har i tillegg funnet frem noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med sure foreldre, hvor man kan få hjelp og ting ikke blir bedre, og om forskjellsbehandling mellom søsken. Les dem gjerne før du prater med moren din, da får du flere tips. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no