Bør jeg rømme fra familien min? De bryr seg ikke noe særlig om meg.

Hei,

og takk for at du tar kontakt med oss. Du beskriver ganske godt hvordan du har det, og jeg hører det er "sammensatt" - altså, brødrene dine kan f eks gjøre dumme ting, men de kan også si unnskyld.

"Gutter er dumme, og brødre er enda dummere". Det er jo ikke helt sant, men husk at dine brødre er noe yngre, og en kan nesten ikke forvente at de er like modne som deg. De vil nok oppleves som litt for tøysete, og tidvis... som at de ikke bryr seg.

Du beskriver også foreldre som ikke bryr seg; de kan kalle deg idiot hvis du skader deg eller brøle til deg når de tenker at du har gjort noe dumt.

Det er dumt - altså, å kalle deg idiot og brøle; det er bare dumt.

Foreldre kan være like dumme og umodne som brødre, faktisk. Den store forskjellen er at man absolutt burde forvente et "unnskyld" fra dem. Jeg vet ikke hvorfor foreldrene dine oppfører seg som de gjør. En kan tenke seg at de på en eller annen måte bryr seg uten at de klarer å vise det på annen måte enn en dum måte.

Foreldre som ikke klarer å vise barna sine at de er glad i dem trenger hjelp.
Barn som går lei trenger hjelp.
Din familie trenger hjelp.

Jeg tror dere kan trenge noen råd og tips til hvordan fungere bedre sammen.

Selv om du i spørsmålet ditt har vært flink til å beskrive din hjemmesituasjon, kunne det vært ok å får en dialog med deg. Alarmtelefonen har døgnåpen, anonym chat- og telefontjeneste, og vi kan lytte, stille oppklarende spørsmål, og sammen kan vi prøve å finne handlingsalternativer for deg.

Du sier at du vil rømme - og det kan jeg forstå. Behovet for å fjerne seg fra en ubehagelig situasjon har du kanskje kjent på en stund. Likevel bør du spørre deg selv hva du egentlig vil.

Vil du egentlig bort fra de som også er snille, eller vil du at de skal være snille oftere?
Vil du ha avstand fra dem eller vil du ha en nærhet som er finere, hyggeligere - og preget av at dere forstår hverandre bedre, og kan si unnskyld når ting blir dumt?

Du er 13 år, og helt i begynnelsen av tenårene. Det er ikke uvanlig at foreldre opplever at det plutselig blir annerledes å oppdra sine barn. Det som før gikk veldig greit blir helt annerledes.
Dette er IKKE en god nok grunn til å kalle barna sine "idiot" eller hyle til dem, men det kan være med på å forklare hva som skjer. Jeg håper de kan se at de kan trenge noen "verktøy" som er mer tilpasset tenåringsforeldre :)

Se gjerne litt på de artiklene som ligger under her.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet