Føler at moren min hater meg, hun forskjellsbehandler og kaller meg lat.

Hei!

Du beskriver en vond situasjon. Moren din krangler med deg og sier du er lat og giddaløs. I tillegg forskjellsbehandler hun. Jeg kan tenke meg at det sårer, og at det føles ganske ensomt når du får beskjed om at din måte å være på ikke er bra nok for henne.

Jeg er helt enig med deg i at man ikke er lat når man holder på med sport. Jeg vet ikke hva som får moren din til å si det, eller si at hun gruer seg til cup? Uansett hva det er, så tenker jeg at dette handler om noe hos henne: stress, psykisk helse, jobb, økonomi, parforholdet hennes, osv. Jeg håper du kan minne deg selv på det. Og at du fortsetter å være stolt av og glad for det du liker å drive med på fritiden.

Videre så kan du forsøke å skrive en melding til moren din der du forklarer litt hvordan hele situasjonen føles for deg. Det å skrive tror jeg vil føles lettere enn å snakke, slik du beskriver forholdet deres nå. Du kan skrive noe sånn:

“Mamma, det er noe jeg vil si til deg. Jeg blir faktisk lei meg når du sier jeg er lat og giddaløs. Og når du sier du gruer deg til cup, så føler jeg det er litt min skyld at du får det dårlig. Jeg får en følelse av at du ikke bryr deg om meg. Noen ganger kan jeg faktisk tenke at du hater meg, og det er vondt å kjenne på. Jeg vet ikke hva det er du skulle ønske jeg gjorde annerledes når du sier jeg er lat, men det vil jeg gjerne vite så jeg kan gjøre noe med det. For jeg skulle ønske vi kunne ha et bedre forhold”.

Du må selvsagt finne ord som passer for deg. Dette er bare et forslag. Men poenget er, at om du skriver på denne måten så sier du ikke noe dårlig om moren din. I tillegg sier du hva du føler og du inviterer til at hun kan komme med forslag til løsninger.

Det kan jo hende moren din vil at du skal gjøre mer husarbeid eller hjelpe med ting hjemme? Da må hun i så fall si det, fremfor å kalle deg lat. Og det inviterer du til her. Jeg håper hun vil reagere på en slik melding på en god måte.

Samtidig kan det være greit å forberede seg på at reaksjonen hennes ikke blir slik du håper. Hva gjør du da?

Et alternativ er at du snakker med brødrene dine. Er de OK personer? Er de støttende ovenfor deg? Du kan fortelle litt mer til dem om hva du føler og opplever med moren din. De og du er søsken og sånn sett allierte. Kanskje hjelper det dersom de sier litt ifra til moren deres om situasjonen og.

Ellers, vil jeg si: Søk støtte andre steder. Har du andre i familien som liker deg og som du liker tilbake? En forelder til, besteforeldre, tanter/onkler, en familievenn, egne venner med hyggelige foreldre? Jeg tenker det er viktig nå fremover at du oppsøker disse og mer mer sammen med de som gir deg en følelse av å høre til. Dra mer på besøk til dem og snakk med dem om situasjonen med moren din. Kanskje en annen voksen også kan si ifra til henne om hvordan du har det. Noen ganger hører foreldre lettere dersom andre voksne sier ifra til dem.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er bra du reagerer når du opplever å bli behandlet på en dårlig måte av en forelder.

I slutten av denne artikkelen finner du en oversikt over steder du kan søke hjelp, hvis ting ikke blir bedre. Og under her finner du flere artikler som har tips til de som lever i vanskelige familiesituasjoner.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Jeg føler at jeg ikke passer inn i familien min

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?