Jeg hater stefaren min.

Hei

Jeg skjønner at du reagerer på måten stefar er på. Det høres ut som at han tråkker over dine grenser. Han bør ikke kalle sønnen sin drittunge, det er ikke noe hyggelig. Hvis man snakker nedlatende over tid så kan jo dette minne om psykisk vold. Han snakker vel heller ikke sånn til andre voksne? Da bør han absolutt ikke snakke sånn til barn, og i tillegg barn han har omsorg for.

På det du skriver høres det ut som at stefar oppfører seg dårlig. Han roper og snakker stygt til andre. Jeg tenker at han bør få vite hvordan han oppleves. Finnes det noen mulighet for å si ifra? Noen mennesker kan legge seg til dårlig oppførsel uten at de ser det selv. Da er det viktig å få vite om det, så kan man endre seg. Klarer du å fortelle ham at måten han er på gjør deg lei deg og sint?

Hvis det er vanskelig å si ifra til stefar så kan du snakke med moren din om dette. Det kan jo tenkes at hun vil synes at det er ubehagelig å ta opp. Men jeg tenker at det er viktig å få gjort noe med denne oppførselen.

Dere kan også få hjelp til å løse opp i dette av profesjonelle. Det jobber fagpersoner ved familievernkontoret der dere bor. De møter mange ulike familier og de er opptatt av at barn og ungdom skal ha det trygt hjemme. Du kan ta kontakt og snakke med dem alene også.

Snakk gjerne med stebroren din også, Det kan tenkes at det er vanskelig for stebroren din å snakke om dette. Men dere kunne jo være en god støtte for hverandre.

Min erfaring er at mennesker ikke endrer seg så raskt. Kanskje du derfor noen ganger må trekke deg litt unna stefar når han oppfører seg på måter som irriterer. Du kan for eksempel ta deg en tur ut, eller gå på et rom hvor han ikke er. Det kan være fint å legge inn litt avstand.

Hvis stefar roper eller sier drittunge, eller det er noe annet vanskelig: Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen også!

<3

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no