Føler at stefar hater meg, han forskjellsbehandler og sier alltid imot.

Hei!

Det er leit å høre at stefaren din oppfører seg som han gjør. Han høres ikke noe hyggelig ut i måten han er på ovenfor deg når han bare sier i mot og når han lager andre regler for deg enn for sine egne barn. Han er voksen og da bør han behandle alle dere barna med samme respekt, uansett om han er deres far eller stefar.

Her er noen tanker fra meg om hva du kan gjøre for å få det bedre med stefaren din:

• Start med å ta en samtale med mammaen din om hvordan du har det med stefaren din. For det er hun som er din hoved-omsorgsperson i saken og som må hjelpe deg mest.
• Finn et tidspunkt der du og mamma er alene og ting er rolig. Fortell henne i hvilke situasjoner du føler deg forskjellsbehandla. Kom gjerne med eksempler på når stefar snakker i mot, som når du kommer fra skolen og egentlig bare trenger trøst/ støtte. Eller eksempler med at det er forskjellige regler for det å få mat etter skolen. Ut ifra hva jeg kan lese så virker det som at mamma vet litt at dette kan skje og at hun har sett det, ettersom hun har hjulpet deg tidligere. Hvis hun ikke vet noe så trenger hun en forklaring fra deg på hva det konkret er snakk om.
• Fortell deretter til mamma hvordan alt rundt stefar føles for deg. Prøv å være ærlig, men prøv aller mest å snakke om deg selv og dine følelser. Hvis du begynner å klage på stefar så er det typiske som skjer at mamma bare går i forsvar for han. Og så blir du kanskje bare mer såra av det, og så kan det være vanskelig å fortsette samtalen uten å bli sint eller bare stille. Så forsøk å hold deg til å snakke om din egen opplevelse! Du kan bruke ord som at du av stefar føler deg såra, forskjellsbehandlet, at du savner støtte og å bli sett for den du er. Da er det størst sjanse for at mamma vil forstå.
• Kanskje har ikke mammaen din skjønt hvor vondt dette er for deg. Du må hjelpe henne å forstå det. Og så er det faktisk mamma sitt ansvar å snakke med stefaren din og be han om å være mer respektfull ovenfor deg. Dette er hennes plikt som forelder, for hun har ansvar for at du er trygg og har det bra. Du kan godt be mamma si til stefar at hvis han har noe han vil kommentere på som handler om deg så kan han si det til henne først istedenfor til deg. Og så kan heller mamma være den som snakker med deg og utfordrer deg/sier i mot, når det er rom for det.
• For det er tross alt bare mamma din som har omsorgsansvar for deg. Du har lov til å be om at stefaren din holder seg litt mer i bakgrunnen.
• Hvis mammaen din ikke gjør noe med saken, og stefaren din fortsetter å si imot deg og forskjellsbehandle, så kan det hende du skal vurdere å snakke med pappa om saken. Du skriver at du ikke bor hos han, men er han en du kan snakke med? Kunne du vurdert å bo liitt hos pappa som en avveksling? Nå som du er 13 år har du rett til å bli hørt når det gjelder samvær. Hvis du kunne bodd litt mer hos pappa så hadde det vært en måte å få litt pause fra stefar på. Men jeg vet ikke om det er mulig..?
• Husk at du også kan få hjelp av andre voksne i hjelpeapparatet, dersom du ikke føler deg hørt. Sjekk ut informasjon i denne artikkelen om familievernkontoret. De som jobber der er vant til å snakke med ungdommer i familier med skilte foreldre, og familier med steforeldre. De kan snakke med deg alene, og de kan snakke med og veilede voksne. Tilbudet er et gratis og det finnes over hele landet.
• Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler til deg som kan gi nyttig informasjon. De ligger under svaret mitt. 

Håper dette ga deg svarene du trengte. Jeg håper også at din stefar behandler deg med mer respekt fremover om han får beskjed om hvor sårende dette er for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no