Har det vanskelig med både mamma og i vennegjengen. Jente 13

Hei!

Så utrolig vondt å lese dine ord. Du har det skikkelig vanskelig nå!

Det er forståelig at du blir sint på og til og med kjenner at du hater mamma. Det betyr ikke nødvendigvis at du hater henne som person, tenker jeg. Kanskje handler det heller om at du er veldig såret og sliten nå, og hater den situasjonen som har oppstått mellom dere? Det er en måte å forstå det på i alle fall, jeg vet ikke om det gir mening for deg?

Du hadde virkelig fortjent å bli behandlet med mer respekt. Og ikke minst å bli forstått og hørt når du har vært så modig at du har sagt ifra til mamma, til og med via melding og brev. Det er synd hun ikke har klart å ta det i mot. Så hva gjør du da? Her er noen tanker fra meg:

Snakk med pappa hvis du føler deg mer trygg på han. Ikke fordi han skal fikse mamma men mer for å fortelle at du har det vanskeligere hos mamma enn han kanskje vet.Kan han enten hjelpe deg med å snakke med mamma, eller kan du bo litt mer hos han i en periode nå fremover? Det betyr ikke at du velger pappa fremfor mamma, heller at du ivaretar deg selv i en vanskelig situasjon.

Hvis du merker at en ny krangel er på vei med deg og mamma, enten i butikken eller hjemme, så er det lov å bare trekke seg litt vekk. Du kan si at det blir litt mye for deg, at du trenger en pause, og at du må forsøke å roe deg. Da kritiserer du ikke mamma men bidrar til å roe situasjonen.

Hvis mamma har sagt stygge ting til deg så si etterpå at du ble såra av det konkrete som hun sa. F.eks er det virkelig ikke OK at foreldre sier “drittunge” til barna sine, som et skjellsord. Så det har du lov å sette en grense for! Foreldre er voksne og det er aller mest de som har ansvar for at familien behandler hverandre med respekt og at det er trygt.

Når mamma kommer inn bare fem minutter etter en krangel og later som ingenting, så trenger du ikke skifte humør med en gang. Det er lov å si noe sånt:
“Jeg er fortsatt lei meg av det som skjedde istad, så jeg trenger litt tid. Jeg kan komme ut etterpå hvis du fortsatt vil prate med meg”. Da viser du mamma en grense uten at du avviser henne. Jeg håper at hun kan reagere OK på det. Kanskje blir praten lettere etterpå, da er dere mer rolige.

Videre, så håper jeg du har andre mennesker i livet ditt som er gode å være med. Har du en tante/onkel, besteforelder eller familievenn som liker deg? Dra dit! Det er lov og fint å spørre om du f.eks kan komme på middag en dag eller bare henge litt en ettermiddag. Folk blir ofte glade for det. Et besøk og litt pause hjemmefra kan være nok til å få det bedre der og da. Kanskje kan du også be om hjelp til å snakke med mamma for deg. Foreldre lytter ofte bedre når andre voksne sier ifra.

Du skriver at akkurat nå er det også vanskelig med vennegjengen. Det er skikkelig leit at det ble så mye for deg på en gang <3 Men jeg lurer på: Har du en venn i den gjengen eller utenom, som er til å stole på? Snakk gjerne med den ene vennen. Du trenger ikke fortelle hele historien med mamma og det at du føler deg utenfor i den store vennegjengen. Men prøv bare å si bittelitt. F.eks “Jeg har hatt det litt tungt i det siste, og jeg vet ikke helt hvem jeg skal si det til. Jeg tenkte kanskje jeg kunne dele litt med deg”. Så kan du se hva som skjer, da tipper jeg samtalen fortsetter litt av seg selv derfra. Kanskje blir du forstått og støttet bedre enn du hadde fryktet?

Dette ble et langt svar. Jeg håper du orket å lese hele, og at noen av tipsene fra meg kan funke. Jeg ønsker deg alt godt, håper du får en fin sommer og at ting mellom deg og mamma blir bedre snart. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?