Er det rett av pappa å behandle meg sånn? Hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Hei. Pappa er en snill man, men han er alltid så skuffet over meg! Han slenger alltid med små kommentarer som « Gå og gjør på noe annet enn spilling, spill guitar osv. Han sier hele tiden at når han var liten, så var han så kreativ og mye ute. Jeg vet at jeg høres ut som en utrolig syteunge, men det er hver eneste dag! Uansett hva jeg gjør så er det noe feil med det. Jeg har angst for sykt mange ting og er sjelden med venner etter skolen. Det skal han selvfølgelig klage på. Jeg er kreativ (syr, spiller instrumenter og synger) men har i det siste ikke funnet motivasjonen til noe av det. Mamma vet om hva jeg føler, men sier at jeg bare må gjøre som han sier. Han har så mange forventninger, og forstår meg aldri. Jeg har sykt mye følelser og det eneste som hjelper er spill og romantiske serier eller filmer. Hva kan jeg gjøre? Er det rett av han å behandle meg sånn?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Nei, og jeg er ikke så sikker på at pappa vet hvor mye han sårer deg. Kanskje det er hans måte å vise hvor mye han har tro på deg og hva du kan få til? Kanskje han tror at det er sånn han motiverer deg?

Jeg synes du skal snakke med pappa. Kall ham rett og slett inn til et møte, hvor du kan få legge fram din side av saken. Mamma kan være med, det er fint om dette er en familieting. Du har kanskje søsken også, som føler det som du gjør.

Før møtet må du lage en plan og skrive ned alle punktene hvor du ønsker at pappa kan endre seg. Du kan jo innlede som du gjorde her, om at du vet at, og synes at pappa er snill, det er bare det at....

Det må være et seriøst møte, med saklig tone og ingen høye stemmer eller tårer. Eller det gjør ikke noe om du begynner å grine, det viser bare pappa at du mener alvor. Og hvor lei deg du blir når han stadig påpeker hvor skuffet han blir.

Ingen kan forvente at dagens ungdommer skal være som ungdommer for 20-30-40 år siden. Verden har forandret seg, men mange voksne har ikke fulgt med.

Jeg forstår godt at du blir lei deg når pappa aldri er fornøyd.

Jeg synes også at du kan snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser med en utenforstående, som du ikke er i familie med.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 3.2.2023