Pappa forstår meg ikke, og jeg føler meg deppa.

Hei

Jeg forstår at du ikke har det så lett for tiden, og det er tungt når man ikke føler seg hørt og forstått.

Du skriver at angst og depresjon forverres når du er hos far. I Barneloven står det at barnas mening skal tillegges stadig større vekt ettersom barna blir eldre. Det betyr at det skal veldig mye til å tvinge en som er 15 år på samvær. Når du har fylt 16 år, så bestemmer du selv om du vil på samvær eller ikke.

Samtidig er det i de fleste tilfeller viktig og bra for barn og ungdom å ha god kontakt med begge foreldrene.

Jeg forstår at det er frustrerende at pappa ikke stoler på deg, samtidig virker det på meg som at du forstår hvorfor. Når tilliten først er brutt kan det ta en stund før den er på plass igjen. Pappa er nok redd for at det skal skje deg noe, og han har ansvaret for deg frem til du er 18 år.

Jeg råder deg til å snakke med både mamma og pappa om dette, at du ikke har det så bra om dagen og at du føler du ikke har det sosialt og kan være med venner når du er hos pappa. Venner og sosialt liv er viktig når du er 15 år, samtidig er det også viktig å ha klare grenser du vet du skal forholde deg til. Kanskje mamma og pappa kan snakke sammen slik at du kan ha de samme grensene hos begge?

Jo mer voksen du blir, jo mer selvstendig blir du også. Da er det naturlig at du vil bestemme mer, som for eksempel hvem du skal henge med.

Noen tips til deg er:

• Vis at du er til å stole på, for eksempel ved å holde avtaler du har med foreldrene dine. Da får de tillit til deg, og de kan synes det er greit å gi deg friere tøyler.
• Spør om det du vil bestemme mer over når det er rolig hjemme og dere er venner. Starter du samtalen når de er stressa eller er opptatt med andre ting kan det bli krangling og uro fordi fokuset er et annet sted.
• fortell hvordan det føles for deg. Kanskje de ikke har tenkt over at du synes at du bestemmer for lite over ditt eget liv?
• Tenk godt gjennom hvilke argumenter du vil få fram for at de skal forstå din side av saken. Hvis de voksne forstår at dette er noe du har tenkt over og har gode argumenter for, er det lettere for dem å si ja.
• Vær villig til å forhandle hvis de voksne er uenige med deg. Å møtes på halvveien er vel bedre enn å ikke få til noen avtale i det hele tatt?
• Hvis du mener vennene dine har mye friere regler enn deg kan du be foreldrene dine snakke med foreldrene til vennene dine om det. Kanskje de får noen nye tanker etter en sånn samtale?

Husk at det å ha litt strenge foreldre ofte er et tegn på omsorg – at de bryr seg om deg og vil beskytte deg.

Jeg syns det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det, helsesykepleier på skolen kan være en god samtalepartner. Helsesykepleier kan også bistå deg i samtaler med mamma og pappa.

Jeg håper svaret mitt er til hjelp, jeg legger også ved noen artikler jeg anbefaler deg å lese.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no.