Hvordan kan jeg fortelle pappa at jeg har forandret mening?

Jente, 17

Hei, siden jeg var liten har jeg alltid drømt om å bli fotballproff, er veldig god i fotball og har vært innom landslag og kretslag osv. Før var fotball hele livet mitt,elsket det så mye at jeg trene sykt mye alene og det var det beste jeg kunne gjøre. Når går jeg på Wang toppidrett og spiller for en rekruttgruppe i 2 div kvinner. Jeg trives egt godt, men problemet er at jeg har vært ganske lei fotball siste året og jeg vet med meg selv at jeg ikke vil leve med fotballen etter vgs. jeg vil gjøre andre ting, og jeg skjenner null skam for det egt(gjorde det mye før,pgr av pappa har vært fotballtreneren min og alltid støtta meg og hjulpet meg så mye) men nå er jeg mye trygggere i meg selv og vet at det er det beste for meg. Pappa tror forsatt at jeg vil bli det men det er ikke like viktig for meg lenger. Det er ikke en samtale jeg skal ha enda, men den kommer til å komme. Har du noen tips, fordi føler litt på det at de betaler så sykt mye for meg,for at jeg egt ikke bryr meg så mye lenger

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og forteller om følelsene dine.

Jeg forstår at du synes det vil være vanskelig å fortelle din far dette, men siden det ikke må skje med en gang, så har du litt tid til å fundere på det.

Det du forteller er ikke uvanlig. Fotballen har vært hele livet ditt, men så blir det liksom litt blekere, og du får andre interesser og andre ting betyr mer.

Du er heldig som har hatt en slik altoppslukende hobby, idretten din. Det er de færreste forunt å ha fått lov til å kjenne på den selvtilliten og mestringen du har fått ha gjennom idretten.

Det er du som kjenner faren din, og hva hans tanker og planer for deg er, det har dere sikkert snakket mye om. Derfor er det også du som vet best hva som er riktig framgangsmåte for å fremføre det du ønsker å formidle.

Mitt råd vil være at du tar utgangspunkt i takknemlighet og hvor mye det har betydd for deg. Hvis du forklarer rolig og saklig hvordan du har forandret deg og ikke lenger er interessert i profflivet, så er jeg sikker på at pappa vil støtte deg.

Når du tenker at det er på tide å ta den samtalen, så bør du velge et tidspunkt hvor både du og han har god tid, uten forstyrrelser, kanskje med bare dere to hjemme?

Jeg føler at du har tenkt på dette en stund, og er komfortabel med avgjørelsen din. Da blir det også lettere å formidle det til pappa. Hvis du ikke allerede har staket ut hva du ønsker å gjøre når du er ferdig med videregående, så kan du kanskje diskutere det med pappa og ta ham med på råd? Det vil gjøre at han føler seg betydningsfull selv om valget ditt blir et annet enn det han (og du) trodde.

Om du har bestemt deg for hva du vil gjøre, så kan du allikevel høre med pappa hva han syns, og hvordan du kan nå det nye målet ditt.

Jeg vil foreslå at du prater litt med helsesykepleier. Enten på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du få snakket gjennom tankene dine og du kan øve på det du ønsker å si og hvordan det høres ut når du sier det. Og så kan du få tilbakemelding fra helsesykepleier hvordan det høres ut.

Uansett så hjelper det å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 3.1.2025

Oppdatert: 3.1.2025