Pappa har fått ADHD diagnose, hvordan forholde seg til det?

Jente, 14

Igår fikk jeg vite at faren min har gått til psykolog, pga at han vil få hjelp med "temperamentet" sitt. Han har slitt med at han blir litt fortere sur og opphisset over ting enn andre. (HAN HAR ALDRI BLITT VOLDELIG PGA TEMPERAMENTET SITT!) Han har da fått påvist ADHD (en lavere grad). Dette er helt nytt for meg og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. For familien min har er pappas diagnose blitt litt befriende, for da kan vi lære oss hvordan vi skal takle han når det begynner å koke over for han. Vi vet fortsatt ingenting om dette, men pappa er ikke ferdig hos psykologen sin. Men det jeg egentlig vil ha svar på er hva skal jeg gjøre, hvordan kan jeg på best mulig måte forholde meg til det, uten å bare se på pappa som ADHDen? For nå har jeg tendenser til å si til meg selv at "det er bare ADHDen." Vi skal få hjelp til hva vi kan gjøre for å hjelpe pappa, men i mellomtiden trenger jeg noen andre tips.

Svar

Hei du

Først vil jeg si til deg at pappa ikke har blitt en annen selv om han får denne diagnosen. Du kan forholde deg til ham akkurat som du har gjort bestandig. Den viktigste forskjellen nå er at pappa kan få hjelp til å forstå seg selv og sitt eget reaksjonsmønster bedre. Det er modig av ham å be om hjelp for temperamentet sitt, og det kan tyde på at han skjønner at det er vanskelig for familien at han "koker over".

ADHD kan ha forskjellig uttrykk, men opplevelse av indre uro og kaos i tankene er vanlig. Det gjør at man kan virke uoppmerksom og glemme ting. I tillegg har mange problemer med "gassen" (å komme i gang med ting) og med "bremsen" (å gi seg / avslutte i tide). Når pappa "koker over", kan det handle om mangel på selvkontroll som også er vanlig. Du kan lese mer om ADHD i artikkelen under svaret.

Pappa kan snakke med psykologen om at hele familien kan komme til en samtale når han er ferdig med utredningen sin. Der kan psykologen og pappa sammen fortelle litt å hva de har kommet fram til, og gi dere tilpasset informasjon. Dere kan også få mulighet til å stille spørsmål.

Mitt råd er at dere forsøker å snakke åpent sammen om pappas utredning og diagnose i familien. Da unngår dere misforståelser. Hvis det er vanskelig å snakke med pappa direkte, så håper jeg du kan fortelle mamma om det du tenker på. Det er også et alternativ å snakke med helsesykepleier på skolen.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 27.3.2025