Jeg tror pappa har en mental lidelse, hva kan jeg gjøre?

Jente, 17

jeg tror pappa er noen mentale lidelser. Han er veldig sint og irritabel ofte og noen ganger kan han være sur i lange perioder. Da mener jeg at han er konstant sur. Han tåler ikke kritikk eller at noen snakker imot han, hvis vi gjør det så blir han sikkelig sinna, selv i gode perioder. Det skal veldig lite til at han blir sur. Når han blir sur og irritabel så bruker han å skylde på resten av familien hvis noe har skjedd, stille spørsmål som får deg til å føle deg dum, og slamrer med døra eller ødelegger ting. Han er allerede påvist ADHD og tar medisiner for det, men jeg tror det ligger noe mer bak. Den negativiteten han holder på med er ødeleggende for resten av familien. Jeg bor på hybel og merker det mindre men jeg ser at moren min og min bror blir kraftig påvirket. Jeg er bekymret for både resten av familien min men også pappa. Vi har prøvd å spørre om at han kan få hjelp men han nekter fullstendig. Er det noe jeg eller familien min kan gjøre?

Hei du

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg og at du blir bekymret for familien din i denne situasjonen. Det du beskriver er egentlig ganske alvorlig. Det høres ut som om familien din hele tiden må være forsiktige så de ikke gjør eller sier noe som pappa kan bli sur over. Da blir det vanskelig å slappe av og være seg selv hjemme. Pappa kan få deg til å kjenne deg dum og han kan utøve det vi kaller for materiell vold når han ødelegger ting i sinne. Ikke rart at din mor og bror blir påvirket.

Du forteller at du har forsøkt å snakke med pappa om hans måte å være på, men at han nekter å ta imot hjelp. Samtidig har han på et tidspunkt tatt imot hjelp for å få ADHD-diagnosen og medisiner. ADHD kan bidra til at han blir fort irritert. Kanskje tar han medisiner om morgenen og har lite effekt ut over ettermiddagen? Samtidig er ikke denne diagnosen noen unnskyldning for å oppføre seg som han gjør. Derfor hadde det beste vært om pappa selv tok kontakt med fastlege eller de som utredet ham for ADHD sli at han kan få hjelp med sitt temperament.

Mitt råd er at du snakker ordentlig med mamma om hvordan du opplever pappa. Du kan si at du er bekymret for ham, men kanskje først og fremst at du er bekymret for henne og din bror. Din mamma har ansvar for å beskytte dere og å ta vare på seg selv så hun kan være en god mamma for dere. Da må hun få vite hvor ille dette faktisk er for deg og din bror. Kanskje kan din mamma nå inn til din pappa slik at han kan ta ansvar for sin væremåte? Hun kan bestille time til parterapi og familiesamtaler på nærmeste familievernkontor.

Hvis ikke det nytter å snakke med mamma, så er det viktig at du snakker med en annen voksen du har tillit til så du kan få råd og hjelp i denne situasjonen. Det kan for eksempel være en slektning eller helsesykepleier på skolen.

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 26.10.2026