Pappa kritiserer meg og hører ikke på meg. Mine foreldre er alltid sure.

Jente, 13

Pappa snakker alltid til meg på en frekk måte, og når jeg sier at han skal slutte så er han bare enda frekkere. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre fordi hverdagen min er alltid at mamma og pappa hele tiden er sure og det orker jeg ikke. Han kommer også alltid med kommentarer og sånn som er mega irriterende, og når jeg prøver å fortelle han ting så stopper han meg alltid mitt i en setning og begynner å snakke selv. Av og til får jeg nesten lyst til å ringe barnevernet elns fordi eg e helt sykt lei. Mormor og morfar bor i X og farmor og farfar bor i Y, så jeg kan ikke dra til de, og jeg kan ikke være hjemme hos vennene mine hele tiden fordi jeg har epilepsi så det er best at jeg holder meg hjemme/med noen i familien. Jeg vet bare ikke lenger hva jeg skal gjøre fordi jeg orker faktisk ikke mer men når jeg prøver å snakke med mamma og pappa om det vil de ikke høre på meg ! Hva gjør jeg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det du beskriver høres utrolig irriterende ut, og jeg forstår veldig godt at du er sykt lei!

Det å bli møtt med frekkhet og kritikk er vondt og ikke bra for selvfølelsen din. Det høres jo ikke ut som om de er interessert i hva du tenker, føler eller mener.

Under svaret mitt legger jeg vet en veldig bra artikkel om det å snakke med foreldre som ikke forstår deg.

Det som er viktig er at du tar opp temaet en dag der du og pappa er rolige og ikke etter eller under en krangel. Stemningen bør være god mellom dere( selv om du kanskje tenker at det er den jo aldri). Stemningen bør i hvert fall være ok.

Det andre viktige poenget er at du ikke kritiserer pappa, men sier hvordan det føles for deg. På den måten vil han lytte mer til deg uten å gå i forsvar.

Det kan lyde slik:

"Pappa, kan jeg få si noe uten at du avbryter meg? Jeg vet ikke om du mener noe vondt med det, men ofte føler jeg at du og mamma ikke er interessert i hva jeg sier. Det gjør vondt for meg å ikke bli sett og hørt. Det gjør også til at jeg tenker at dere ikke bryr dere".

Dette er bare et eksempel, men du forstår kanskje poenget. Les mer i artikkelen. Skriv gjerne ned det du vil si i forkant, det kan gjøre deg mer trygg.

Hvis du ikke får det til, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en helsesykepler på skolen din, eller helsestasjon for unge.

Hen vil kunne kjenne igjen fra andre ungdommer det du beskriver. Der kan du fortelle hvordan du har det. Bare å sette ord på tanker og følelser til en trygg voksen kan være godt for deg. Sammen kan dere finne ut av hvordan du kan ta dette opp med dine foreldre. Kanskje dere sammen kan be inn mamma og pappa til en samtale? Eller bare pappa. Du bestemmer. Hen kan hjelpe deg til å snakke med dem og hen kan også gi dem faglige begrunnelser til hvorfor det er viktig for barn og unge og bli sett, hørt og respektert av sine foreldre.

Helsessykepleier kan også vurdere om det skal meldes barnevern eller at du kommer i kontakt med en annen tjeneste som kan hjelpe deg.

Neste gang pappa er frekk mot deg, kan du gå på rommet ditt. Prøv å få tankene over på noe annet, hør musikk, snakk med en venn på tlf etc. Det å dele dette med en venn du vet har det litt på samme måten som deg kan hjelpe. Dere kan hjelpe, støtte og gi hverandre råd.

Jeg legger ved flere artikler under svaret mitt som vil råde deg til å lese.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får det bedre:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 21.3.2024