Skilte foreldre, jeg synes det er vanskelig å være hos pappa

Jente, 14

Jeg har skilte foreldre og annenhver helg er jeg hos pappa. Det er veldig ofte at jeg kjenner at jeg egentlig vil være hjemme. Jeg bor hos mamma og pappa jobber også på sjøen, som gjør at han kan være borte i noen måneder. Jeg kjenner ikke på et savn når han er borte og jeg pleier heller ikke å glede meg sånn veldig til å se han igjen når han kommer hjem som egentlig er litt trist og jeg har dårlig samvittighet for at jeg føler det sånn fordi jeg har det veldig bra med han, men samtidig så er han veldig mye på telefonen når vi er sammen og det er ofte jeg må si ting flere ganger og noen ganger tror jeg han bare svarer noe fordi han ikke orker å svare eller hørte hva jeg sa. Noen ganger er han litt irritert uten at det har skjedd noe og han kan være ganske brå når han prater eller litt «frekk» og det er ikke sikkert han mener noe vondt med det, men jeg legger veldig merke til det. Han og stemoren min er heller ikke sammen lengre og det var litt etter det jeg begynte å føle det sånn.

Hei!

Jeg kan godt forstå at det er trist eller sårt å føle det du føler for pappa nå. Samtidig er det helt OK og faktisk ganske vanlig for ungdom å ikke være så nære forelderen sin i perioder. Man kan også være glad i forelderen sin selv om man ikke savner den så mye.

Du forteller at pappa ofte er på telefonen og at du må gjenta ting du sier. I tillegg at han kan være irritert i måten han snakker på. Det er forståelig at du legger merke til sånne ting. Det er vanlig at barn har på “radaren” ovenfor foreldre. Det er litt sånn naturen har rigget det, fordi foreldrene skal jo sørge for trygghet og da er det lurt at man som barnet følger med på den som har ansvar for det. Gir det mening å se det sånn? Og generelt vil jeg si at når noen bare er på mobilen kan man føle seg glemt. Det å føle at noen faktisk lytter til en, kan bety mye.

Jeg lurer også på om det kan ha vært vanskelig for deg at pappa og stemoren din ikke lenger er sammen? Grunnen til at jeg lurer på det er at du skriver at følelsene dine begynte å endre seg omtrent da. Noen ganger kan ting som skjer i familien påvirke oss på måter vi ikke helt forstår selv.

Det kan være fint å utforske dette litt mer. Har du noen du kan prate med om situasjonen? En god venn eller en annen voksen? Det kan være lurt å sortere tanker og følelser sammen med en annen, dersom det føles litt komplisert. Les mer her om hvorfor det er lurt og finn tips til eventuelt hvem du kan snakke med!

Husk også at du har lov til å være med å bestemme hvor mye du vil være hos hver forelder. Det står i Barneloven. Se gjerne på loven sammen med mamma i første omgang. Hvis du vil bo ennå litt mindre hos pappa, så dere kan avklare litt hva som er mulig. Og så, si det etter hvert også til pappa. Du kan fortelle at akkurat nå kjenner du deg mest avslappet og fornøyd med at bosituasjonen din er hos mamma. Foreslå for pappa at dere to kan møtes på andre måter enn at du bor hos han i helgene. F.eks kan dere gjøre aktiviteter sammen utenfor huset, det kan noen ganger gi fine erfaringer. Og da er det også lettere å legge bort mobilen når man er sammen.

Det er lov å bruke andre argumenter og. Som f.eks at vennene dine er nære der mamma bor, eller at du har alle tingene dine der og synes det er slitsomt å flytte frem og tilbake når det endelig er helg og du trenger å slappe av.

Flere tips til hvordan du kan snakke videre med foreldrene dine om saken, finner du i denne teksten vi har laget der tema er å ha skilte foreldre.

Jeg håper dette var til hjelp. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 12.10.2026