Har aldri følt at pappa er glad i meg, det er sårt.

Hei!

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og at du savner kjærlighet fra faren din! Foreldres annerkjennelse og oppmerksomhet er viktig for alle barn, i alle aldre. Vi mennesker trenger å bli sett for den vi er, særlig av de som er være nærmeste voksne. Når vi får dette kjenner vi oss verdifulle og vi får bedre selvfølelse. Nærhet, oppmerksomhet, samtaler og aktiviteter man gjør sammen er viktigere ingredienser i dette enn hva penger og gaver er. Likevel er det mange foreldre som "kjøper seg" innpass hos sine barn. De har kanskje dårlig samvittighet for at de har vært mye borte, eller de vet ikke hvordan de skal kommunisere med barna sine. Og så blir penger og gaver en lettvinn måte å vise at man bryr seg på. For selv om jeg tror pappa prøver å gi deg oppmerksomhet ved å gi deg penger og gaver så er det som du sier, ikke det du trenger for å føle deg verdifull for han.

Så, hva gjør du når du og faren din har såpass stor avstand og er så forskjellige? Når man er så forskjellig som dere kan man noen ganger glemme de tingene som tross alt binder en sammen. Prøv heller å tenke litt etter hvordan dere er like eller hva dere faktisk har til felles. Har dere noen felles verdier? Mener dere det samme om noe i samfunnet? Har dere felles historier dere kan dele? Lik humor? Er det noe du kan invitere pappa med på, eller snakke med han om, som dere kan ha felles glede av selv om dere har ulike interesser? Er det noe du kunne tenke deg å vise han som han ikke er så kjent med? Se om du har initiativ til dette, ta en sjanse og inviter han med på noe dere kan gjøre sammen. Det kan være lettere å bedrive en aktivitet, enn å bare prate. Da har man et felles "ytre" fokus, og gjennom å gjøre noe får man felles erfaringer man kan dele etterpå.

Etter at dere har gjort noe sammen vil det trolig bli lettere å ta en mer real prat. For jeg syns i tillegg du skal si ifra til pappa at du savner kontakt. Når du gjør det så er det nok best å være så ærlig som mulig om følelsene dine og hva du vil. Du kan si tingene litt på den måten du har beskrevet her, jeg syns du forklarer godt forskjellene mellom dere og du ser utfordringene. Si at du savner å ha kontakt med han og at du savner at han viser interesse for deg og dine ting, selv om det er noe annet enn det han selv er interessert i. Pappa vet nok ikke at du føler det slik. Kanskje tror han at det er du som ikke har interesse for å være sammen med han, ettersom dere er så ulike typer? Mange foreldre tror ikke de er så viktige i barnas liv etter hvert som barna blir eldre. Det er viktig at han får vite litt om din side av saken og det du går og tenker på. Kanskje blir han glad og letta over å høre at du ønsker mer nærhet til han? Og så vil det gjøre at han tør å ta mer initiativ til å være sammen med deg.

Ellers tenker jeg det kan være fint for deg å snakke litt om det du føler på vedrørende pappa, med noen andre voksne i familien din. Du skriver at du har et nærere bånd til mamma. Det er fint. Har du snakket med henne om det du savner fra pappa? Det kan være lurt at hun vet om det. For hvis ting ikke går som du ønsker og pappa ikke klarer å endre seg så kan det jo bli vanskelig for deg. Da kan du få litt ekstra støtte av mamma dersom du blir lei deg. 

Videre så vil jeg oppfordre deg til å tenke etter om det er andre i familien din som du føler deg mer lik? Noen du syns det er fint å være sammen med, og som du føler et nærere bånd til? Bruk mer tid sammen med med de personene. Mange ganger kan man få sterke gode bånd som ligner foreldre-bånd, til andre i familien eller nettverket sitt og det kan være vel så verdifullt. Bruk tid sammen med de menneskene du har i livet ditt som liker deg og gir deg følelsen av å være verdifull!

Flere tips rundt dette finner du i en fin artikkel vi har laget på ung, som handler om det å kjenne seg annerledes i sin egen familie. Den er her. Jeg tror du vil ha nytte av å lese den.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper pappa vil "våkne opp" litt om du får til en prat med han. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no