Skilte foreldre, hvordan få et bedre forhold til pappa? Jente 15

Hei!

Jeg forstår at du savner kontakt med pappaen din! Alle mennesker, og særlig barn/unge, trenger annerkjennelse og oppmerksomhet. Man trenger å bli sett av de rundt som er ens nærmeste voksne. Nå blir du ikke sett av pappa, det er klart det gjør vondt.

I tillegg har du det vanskelig med stemoren din. Er det sånn at hun tar oppmerksomheten til pappa fra deg? Er hun ufin eller streng med deg på noe vis? Eller overser hun deg? Uansett hva som gjør det vanskelig så kan jeg tenke meg at det i hvert fall ikke er lettere å komme ut av rommet sitt når ting er sånn.

Du spør om tips til et bedre forhold.

Hvis du klarer så er det fint om du tar en prat med pappa og sier at du savner kontakt med han. Han trenger å vite om det, kanskje tror han at du ikke er så interessert i han? Hvis du trekker deg vekk og inn på rommet når du er hos han, så tolker han kanskje det som at du vil være alene? Og ikke bryr deg så mye om de andre i familien? Men det stemmer jo ikke! Kanskje kan du klare å si litt om det, om hvorfor du går inn på rommet.

Det å snakke med pappa krever at du tør å være ærlig. Finn et tidspunkt der det er rolig og han virker å ha god tid. Det virker kanskje rart, og til og med litt flaut å si ting så rett ut, men det kan få pappa til å forstå mer. Si gjerne konkret hvordan du vil at pappa skal være mot deg og hvordan du vil at stemor skal være mot deg.

I tillegg kan du kanskje spørre pappa litt om hvordan det var for han med hans foreldre da han var ungdom. Hva slags forhold hadde han til sine foreldre? Hva var vanskelig og hva funket? Det å snakke om foreldres barndom er en fin måte å få i gang en samtale på. Og ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid så kan det hende at pappa litt lettere setter seg inn i hvordan ting er for deg nå.

Foreslå også ting bare dere to kan gjøre sammen som ville gitt dere bedre kontakt. Det er fint å få være litt alene med forelderen sin, når man til vanlig må dele forelderen med andre nye voksne. Hva har dere gjort før som var fint? En fysisk aktivitet? Lage mat sammen? Gå på kino eller kafe? Se en felles serie på TV? Se gamle fotoalbum? Ha juleverksted? Det er noen ganger fint å bare gjøre noe sammen, da slipper man å prate hele tiden. Så kommer dere liksom litt i gang igjen. Ved å gjøre noe aktivit, så får man en felles opplevelse som binder en litt sammen igjen, og man kan merke litt lettere at man jo liker hverandre, tross alt.

Dersom det viser seg at pappa har holdt seg mye vekk fordi han ikke har skjønt at du har ønsket kontakt, så får dere oppklart mye ved å prate åpent om dette. Det kan jo hende at han blir veldig glad av å høre at du ønsker mer kontakt med han? 

Ellers tenker jeg det kan være fint for deg å snakke litt om det du føler på vedrørende pappa, med noen andre voksne i familien din. Du har et bedre bånd til mamma, skriver du. Det er fint. Har du snakket med henne om det du savner fra pappa? Det kan være lurt at hun vet om det. For hvis ting ikke går som du ønsker og pappa ikke klarer å endre noe, så kan det jo bli vanskelig for deg. Da kan du få litt ekstra støtte av mamma dersom du blir lei deg. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet til pappaen din, får meg til å tenke at du faktisk bryr deg veldig og vil ha det bedre med han, og hjemme hos han. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med han.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk også ut artiklene jeg har lagt under svaret mitt, de har flere tips til det å snakke med foreldre om vanskelige ting, og det å takle steforeldre. Skriv gjerne til oss igjen! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no