Er det rart at jeg ønsker å få en stemor? Jente 16

Jente, 16

er det rart at jeg ønsker å få en stemor? foreldrene mine har vært skilt i 5 år. har bodd hos mamma i noen år, men bor nå hos pappa. var hos pappa noen helger og litt i ferier, og skal det samme bare med mamma nå. har ikke bra forhold med mamma. pappa er snill og er kjempeglad i ham, men vi er ikke så close. helt ærlig er det ikke så veldig komfortabelt å bo her. jeg er ekstremt sensitiv til alt mulig pga min alvorlige angst og noen andre ting. kan ikke snakke med pappa om det, så han forstår ikke og vet ikke så mye om det. hos mamma spiste jeg på rommet og var bare alene. pappa vil spise o.l. sammen, han er også stille så hver eneste samtale er egt bare klein. uansett hvor og når. jeg tør ikke være megselv, tør ikke alltid gå ut av rommet, gå på do, ta meg mat osv. skulle ikke trodd d pga angsten, men skulle egt ønsket at han hadde en kjæreste. føler jeg hadde følt meg mer som en familie (har ikke søsken hjemme) og vært mer komfortabel selvom det hadde vært litt kleint. er det rart..?

Hei

Ønsket ditt er ikke rart. Det er helt forståelig at du ønsker deg en annerledes familiesituasjon når jeg leser hvordan ting er hjemme hos deg.

Kanskje det ikke bare er en stemor du ønsker deg, men også det hun på en måte representerer. Nemlig en ekstra person å være sammen med, som prater litt mer og løser opp stemningen. Noen som kunne gjort det litt lettere å være flere i huset, og en følelse av at dere var mer som en familie? Det er helt OK å ønske seg dette samtidig som du er glad i pappa og synes han er snill.

Du forteller at du ikke tør å være helt deg selv hjemme. At du kan synes det er vanskelig å gå ut av rommet, og at du og pappa ikke snakker så mye om hvordan du egentlig har det. Det høres ganske ensomt og krevende ut. Det er forståelig at det er vanskelig å være med pappa når han ikke vet hvor mye angsten påvirker deg. Men han trenger å vite det, selv om det kan bli kleint og rart når du snakker med han om det. Han er din omsorgsperson og han har ansvar for å hjelpe deg å få det bedre.

Kanskje du kan skrive noe til han i en melding eller i et brev, istedenfor å snakke? Noen ganger føles det lettere. Og foreldre kan forstå ting bedre når de leser om det i fred og ro.

Du kan f.eks skrive: “Jeg er kjempeglad i deg pappa, og jeg har det bra med deg her hjemme. Men det er noen ting som er vanskelig for meg som jeg ikke helt har fortalt deg. Og det er at jeg har mye angst og det gjør at jeg ikke klarer en del ting her hjemme eller ikke klarer å være ute av rommet.”

Så kan pappa ta praten med deg derfra. Ofte er det å starte samtalen som er det vanskeligste.

Hvis du heller ikke får til å skrive, eller du gjør det men pappa forstår fortsatt ikke, så må du snakke med noen andre. Når angsten er alvorlig trenger man hjelp for å få det til å bli bedre, og det finnes masse god hjelp å få. Kan du da lese her i denne linken for å finne ulike muligheter for hjelp? Les fra overskriften “Hva hjelper mot angst?” og nedover.

Jeg håper dette var til nytte for deg. Jeg håper du får det bedre snart. Det fortjener du etter mange år med vanskelige relasjoner til foreldrene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 16.8.2026