Mamma reiste, pappa ble sykt sur, jeg er redd for dem begge

Hei!

Dette høres ikke noe hyggelig ut. Du skriver at du nesten ikke kjenner igjen pappa sånn som han oppfører seg, og at hjemme er et helvete - det må være skremmende for deg! Foreldre skal jo være trygge og stabile, og roe oss ned. Nå er det ikke sånn i hos deg, kan jeg forstå.

Du skriver at mamma har reist, betyr det at hun dro fra dere pga en krangel eller noe med pappa, eller var det en avtalt tur hun skulle på? Dersom mamma har reist fra pappa fordi noe er vanskelig mellom dem så kan det hende det er derfor pappa er så sur nå. Kanskje han egentlig er veldig redd, stresset eller lei seg? Så klarer han ikke være rolig mot dere barna, og ender opp med å bare bli sur isteden. Det er veldig mange voksne som blir sure på utsiden når de egentlig er stressa, redde eller lei seg på innsiden.

Du skriver at du har forsøkt å snakke med pappa men at det ikke funker. Jeg tenker likevel at du skal prøve igjen fordi det er så viktig at han forstår at du er redd nå. Er dere flere søsken som føler det samme, tror du? Da kan dere jo også vurdere å si ifra sammen, kanskje føles det tryggere.

Kan du forsøke å se om pappa virker mer rolig og vanlig på morgenen, eller når dere spiser middag? Ser TV om kvelden? Eller kjører bil? Ingen er jo sure absolutt hele tiden.

Så finn et tidspunkt der det er mer rolig, og be om en prat. Du kan si at du syns situasjonen hjemme er litt rar nå etter at mamma dro og at du lurer på hva som skjer. Kjenn etter hvilke følelser du har inni deg. Kanskje er du også redd eller forvirret? Da kan du fortelle om det. Du trenger ikke kritisere pappa, bare fortell hvordan det er for deg og si at du vil at han skal forklare hva som skjer. Si at du vil at ting skal bli som det var fordi det er vanskelig for deg nå.

Hvis foreldre krangler og det skjer endringer i hjemmet på grunn av det, er det viktig at de forteller til barna slik at barna kan forstå og vet hva som skjer. Det verste er hvis ingen snakker om det men alle merker at stemningen er helt annerledes.

Hvis pappa ikke vil si noe eller det blir for vanskelig å snakke med han, så kan du tenke etter om det er noen andre voksne i familien din som du og søsknene dine kan kontakte. En besteforelder, tante/onkel som kjenner dere godt og som kan være gode å snakke med? Eller i det minste besøke, så dere får litt pause hjemmefra? Du har lov til å si ifra til noen voksne når du ikke har det bra hjemme. Den du snakker med kan hjelpe deg å snakke med pappa, hvis det blir for vanskelig å gjøre det selv.

Har du ingen i familien så kanskje en som jobber med å snakke med ungdommer kan hjelpe. For eksempel kan du gå til helsestasjon for ungdom eller et familievernkontor. Du kan også ringe til barnevernet. Det er gratis å henvende seg alle disse stedene. Du kan fortelle om hvordan du har det, og så vil de hjelpe deg videre.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg ønsker deg alt godt, håper ting roer seg og at pappa blir som før igjen. Det er fint du sier ifra og tar tak når du kjenner at du ikke har det bra hjemme.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no