Krangler med pappa, han virker uinteressert. Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og at du savner oppmerksomhet og gode stunder med pappaen din! Foreldres oppmerksomhet er viktig for alle barn, i alle aldre. Vi mennesker trenger å bli sett for den vi er, særlig av de som er våre nærmeste voksne. Når vi får dette kjenner vi oss verdifulle og vi får bedre selvfølelse. Når vi ikke får det blir vi urolige og lei oss, slik du kanskje føler det nå? Jeg tenker det er bra at du reagerer, for det er en sjanse til å gjøre noe med det.

Samtidig kan jeg trøste deg med at det er ganske vanlig å krangle mer/kjenne på mer avstand til foreldre når man blir tenåring. F.eks det du skriver om at før var du mer pappa-jente men nå er du det ikke like mye! Det kan være trist å merke disse endringene (både for deg og pappa) men det er ganske naturlig at det skjer. Det er starten på at du skal løsrive deg hjemmefra og finne din egen vei ut fra familien for å klare deg selv. Da må du ta mer avstand. Hvis du var like mye pappa-jente for alltid, så ville du kanskje ikke søkt vekk fra familien?

Det er også vanlig at tenåringer blir mer sure/lei seg, og dermed gråter mer. Det er en del av utviklingen i kroppen og hjernen, der pubertetshormoner svinger rundt og lager det til en berg-og dalbane av følelser på innsiden. Da kan man reagere sterkere og mer uforutsigbart på små ting, som man før taklet helt annerledes. Kjenner du deg igjen i dette? Du kan lese mer her, om hva som typisk skjer i puberteten.

Du spør hva du skal gjøre for å slutte å krangle så mye med pappa. Jeg tenker at det aller viktigste er at du klarer å sette ord på de følelsene du har inni deg, til han. Snakk med pappa en dag dere to er alene og ting er rolig - når dere ikke krangler fra før. Da lytter dere bedre til hverandre enn om dere allerede var i en diskusjon. Si at du vil fortelle om noe vanskelig, og be pappa om å høre på deg.

Så forteller du at du syns dere krangler for mye om dagen, og at du skulle ønske dere kunne være mer venner og snakke på en mer hyggelig måte til hverandre. Du kan si at du vet at humøret ditt har forandra seg i det siste, men at det er fordi du nå har blitt tenåring og ikke fordi du ikke egentlig bryr deg om forholdet deres.

Videre kan du fortelle pappa at du savner at han viser mer interesse når du forteller han ting fra livet ditt. Og at du skulle ønske pappa spurte deg oftere hvordan du har det og hva du tenker på. Tror du pappa vet at du savner at han er mer interessert? Det kan hende han ikke har skjønt at du vil ha oppmerksomheten hans like mye lenger, ettersom du kanskje har vært mer sur og lei i møte med han, i det siste. Det kan han kanskje ha tolket som at du avviser han, eller at han ikke trengs for deg like mye som før. Men det stemmer jo ikke! Tenåringer vil fortsatt ha det fint med foreldrene sine og de vil at de skal være tilgjengelige og gi oppmerksomhet. Det viser jo du som et godt eksempel i det du skriver.

Husk, at du ikke trenger å si til pappa at han er dum, ikke bryr seg, eller at han ikke skjønner hvordan du har det. Du kan bare si hvordan du føler. Om du skal ta opp dette med at han gjemmer unna telefonen sin, det er jeg mer usikker på. Pappa har jo rett til privatliv og han har ingen plikt til å vise deg hva han har på telefonen sin hvis det ikke har noe med deg å gjøre. Hvis du får mistanker om at han skjuler noe som er mer alvorlig, så bør du heller vurdere å snakke med en annen voksen. Du kan også lese denne artikkelen som tar opp en slik problemstilling og se om du finner noen tips.

Videre kan du forsøke å si til pappa hva du tror kan gjøre det bedre for deg, og for dere to sammen. For eksempel (hvis det føles greit) kan du foreslå at du og han gjorde ting sammen bare dere to. Gjerne noe utenfor huset, som er en aktivitet. Når man gjør ting sammen får man gode opplevelser og mer å snakke om. Det er vanskeligere å krangle etter at man har delt en fin erfaring.

Andre ting du kommer på som du hadde ønsket deg for å føle deg mindre alene? Forsøk å snakke om løsninger, da blir det lettere for pappa å komme deg i møte! 

Hvis du ikke får til å snakke med pappa så kan du kanskje vurdere å skrive et brev til han? Da kan han lese det i fred og ro og evt. snakke med deg etterpå.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om hvordan man kan prate med foreldre om vanskelige ting. Lykke til, håper pappa tar deg på alvor om du forsøker å prate med han, slik at det blir mer kontakt mellom dere og mindre krangling.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no