Jeg er veldig glad i pappa men han er ikke alltid snill. Jente 16

Hei!

Jeg kan godt forstå at dette er vanskelig for deg! Andre rundt dere tror bare at pappaen din er kul og morsom, men du vet hvordan han kan være når ingen ser. Det han sier og gjør mot deg da, er ikke OK. Det er f.eks ikke greit at foreldre kaller barna sine for bitch og hore. Hvis sånne ord sies igjen og igjen, er det å regne som psykisk vold. Du kan lese mer her om akkurat det, og se om du kjenner igjen noe.

Jeg kan tenke meg at det blir konfliktfylt inni deg når pappa både er snill og kul, og så plutselig sint og får deg til å føle deg dum. Kan du kjenne at du får dårlig samvittighet når du sier ifra eller tenker på dette? Det er i så fall ikke så rart. Mange barn/unge i lignende situasjoner forteller at de får det. Det kan føles vanskelig å bli trodd og man kan føle at man sviker den man er så glad i ved å føle det man føler, og i alle fall ved å si ifra.

Men du må si ifra om at dette ikke føles greit for deg, for du har rett til å bli behandlet med respekt, og til å føle deg trygg sammen med pappa - hele tiden! Det er tøft gjort at du har prøvd å prate med han allerede. Og det er leit at han ikke tok deg på alvor da du prøvde. Det er jo naturlig for han å bli flau og kjenne ubehag når han blir konfrontert med noe dumt han har sagt. Og da kanskje avvise det med tull eller å lage det mindre enn hva det er. Men pappa burde likevel vist deg at han lyttet til det du sa og at han var villig til å gjøre noe med det. For det er hans ansvar som voksen å lage det trygt hjemme hos dere.

Jeg lurer på om du har noen andre voksne rundt deg som du kan si ifra til? Har du ennå en forelder, eller en besteforelder, tante/onkel? Det kan være greit å lufte tankene sine med en voksen man stoler på. Du trenger ikke si masse dumt om pappa - du kan heller fokusere på at du blir såra når han sier de og de ordene. Du kan forklare hvordan han kan få deg til å føle deg dum.

Og så kan den voksne du snakker med enten si ifra til pappa på vegne av deg - eller dere kan sammen finne mer ut av hvordan du skal prøve å si ifra selv en gang til. Da har du i alle fall en ekstra "alliert" som vet litt hvordan du har det. Du kan understreke for den voksne du snakker med at du er veldig glad i pappa og at han også er fin på mange måter, men at måten han snakker til deg på noen ganger, den trenger du hjelp til å ta tak i.

Hvis det ikke går å snakke med en kjent voksen heller, så er mitt råd at du kontakter familievernkontoret i kommunen du bor i og forklarer problemet. Det er gratis og et tilbud til alle familier. De som jobber der er vant til å snakke med både foreldre og barn om konflikter i familien og de kan hjelpe dere å finne en bedre måte å kommunisere på hjemme. De kan også gi veiledning til pappaen din. Du kan starte med å snakke med noen på Familievernet alene, og deretter kan dere ta en felles samtale der du får hjelp til å si det du vil si.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som jeg tror du vil ha nytte av å lese. De handler om familiekonflikter og om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke forstår. De har også flere tips til hvor du kan ta kontakt dersom ingenting av det jeg foreslo hjalp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no