Skilte foreldre, er lite med pappa og føler på avstand. Hva gjør jeg?

Hei!

Så leit at det har blitt avstand imellom deg og pappaen din. Det er jo ikke din skyld at foreldrene dine skilte seg og at det har blitt mindre tid til samvær for deg og han. Det er voksne som har ansvar for familieforholdet. Dersom noen begynner å gro fra hverandre eller føler seg utenfor så burde de voksne fange opp dette og gjøre noe med saken. Så som du skjønner mener jeg at det aller mest er pappa sitt ansvar at ting løser seg imellom dere.

Det er leit at han ikke bryr seg når du forsøker å fortelle det du føler på. Men fremfor at du bare kutter ut pappa, så syns jeg det er bedre om du forsøker å fortelle om dine følelser og ønsker, en gang til. Jeg håper du kan ta mot til deg og tørre det. For pappa er jo din forelder og dere skal du ha en relasjon hele livet. Da er det lurt å være ærlig og å si hva man vil, selv om det kan være sårt og vanskelig. I beste fall så forstår han mer og klarer å inkludere deg mer.

Istedenfor å snakke med pappa, kunne du forsøkt deg på et brev eller en sms? Det kan leses i ro og fred og pappa kan få litt tid til å tenke. Du kan skrive noe slikt:

"Pappa, jeg savner at vi to har tid til hverandre. Jeg kan nesten føle det som at jeg er et utskudd i familien din og det er vondt. Jeg vil gjerne at vi er mer sammen sånn at jeg kan føle meg mer inkludert for jeg vil ha det bra med deg. Kan vi finne en måte å få til det på?"

Dette er bare et forslag til ord du kan bruke. Du kjenner pappaen din og du må finne dine ord så det føles greit å si det du vil si på en måte du tror passer. Men poenget er å si hva du føler og hva du vil, fremfor å kritisere pappa. Kanskje han bryr seg mer da, om han får høre at du føler det er vanskelig nå og vil få det bedre?

Foreslå gjerne også ting du og pappa kan gjøre sammen. Om det ikke er sånn at du skal bo noe mer hos han, så kan dere kanskje likevel møtes utenfor huset og finne på ting sammen? Det kan skje på ettermiddagen på hverdager eller i andre helger utenom de du skal bo der uansett. Felles fine opplevelser gjør at man kommer nærmere hverandre og får mer å snakke om. Tenk etter hva du og pappa har likt å gjøre felles før. Kanskje dere kan gjøre noe av det igjen?

Jeg lurer også på om det er sånn at du savner tid med broren din, ettersom han bor mest hos pappa? Det er naturlig å savne nærhet til søsken som man ikke bor sammen med i hverdagen. Hvis du vil være mer med broren din og, så fortell det gjerne til han. Jeg tipper han blir glad for å høre det. Dere to kan jo også ha et helt eget søskenforhold utenom foreldrene deres, der dere to alene finner på hyggelige ting.

Jeg håper pappa vil høre på deg og forstå deg bedre og dermed bry seg mer, dersom du får sagt ifra om det du føler på, en gang til.

Jeg har funnet frem til en artikkel om det å snakke med foreldre som ikke alltid forstår. Og en annen artikkel som handler om det å ha to hjem og skilte foreldre. Les dem før du snakker med pappa, så får du mange flere gode tips til både hva du kan si og hva du kan gjøre. Ikke gi opp! Jeg håper forholdet til pappa vil bedre seg snart<3 Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no