Pappa er lei av jobben, han har aldri energi lenger. Hvordan hjelpe?

Hei!

Jeg forstår at du er bekymra for faren din, når han forteller deg at det ikke er noe som motiverer han. Pappa har liksom aldri energi lenger, skriver du. Det er ikke rart om blir urolig av det, for barn trenger jo at foreldrene deres er trygge og stabile, at de er som de pleier. Når det skjer endringer med foreldre er det naturlig å reagere, slik du gjør nå.

Du skriver at du vil gjøre noe for pappa som kan hjelpe, men at du ikke vet hva. Det første jeg vil si til deg da, er egentlig at du bare bør fortsette å gjøre de tingene du allerede gjør. Dere er nære, skriver du. Da får jeg inntrykk av at dere bryr dere om hverandre på en god måte. Det er fint! Det at du viser faren din at han er viktig for deg og snakker mye med han, det er det aller beste.

Hvis du finner en anledning der faren din virker å være i OK humør, så kan du også si ifra til han at du har tenkt mye på det han har sagt til deg om jobben sin. Da kan det hende at han har løsninger på situasjonen nå, som han ikke har fortalt deg. Kanskje han sier noe som roer deg ned? Kanskje er det ikke så ille som du har trodd eller kanskje ting har endret seg? Det går jo gjerne opp og ned når det gjelder voksenlivet og hverdagen til de fleste foreldre. Og de fleste ungdommer for så vidt:)

Hvis du vil gjøre noe fint, så tenk også etter om det finnes en aktivitet som dere begge liker og inviter pappa med på det. Kanskje det vil gjøre at han fikk litt mer energi? Det trenger ikke være så stort. Det kan være å gå på kino, kjøre en tur og besøke et sted dere ikke har vært før, dra på kafe, spille et spill eller gjøre en fysisk aktivitet sammen. Det kan skape gode erfaringer og man får tankene over på en felles ytre opplevelse.

Du kan rett og slett også be pappa om å ikke snakke så mye mer med deg om problemer på jobben. Kanskje er det bedre om han snakker med andre voksne hvis han trenger å lufte bekymringer som hører til i voksenlivet. Og hvis du blir mer og mer bekymra for pappa så syns jeg du skal snakke med noen andre voksne i nettverket deres - gjerne noen som kjenner pappa godt. Har du noen som du kan dele dine tanker med? Besteforeldre, tante/onkel, mamma, eller en av pappas venner?

Jeg tenker at det aller mest er pappa sitt eget ansvar å finne veien videre for seg selv, og at han ikke trenger å involvere deg i alt han tenker på som handler om jobb og voksenliv. Og hvis han trenger mer støtte så er det bedre at det er en annen voksen i nettverket deres som tar ansvar for å snakke med og hjelpe pappa.

Du skal få lov til å bare være barnet hans! Og du skal få drive med dine egne ting i ditt eget ungdomsliv, uten å måtte bekymre deg for mye om hvordan det går med pappa og jobb.

Til slutt vil jeg si at det er fint at du viser omsorg for faren din og at du ønsker å hjelpe. Jeg håper det går bra om du får pratet med han om bekymringen din.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk ut artiklene jeg har funnet frem under, om det å være bekymra for foreldre. Der finner du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no