Spørsmål og svar

Jeg er bekymret for faren min. Gutt 16

Gutt, 16

Hei. Jeg er veldig bekymret for faren min. Han har hatt en ganske vanskelig oppvekst med far som drev med dop og som tok alle sparepengene å kjøpte mer narkotika, nå har ikke pappa noe som helst forhold til faren sin, som var ett veldig vanskelig valg for han å ta. I tillegg til dette har han tinitus, som jeg vet folk har tatt sitt eget lit før av. Pappa har jobb og er sammen med mamma så det er absolutt ingen nær familie problemer. Men jeg tror han ofte bærer mye følelser på innsiden. Jeg har aldri hørt han fortelle om når han har hatt det vondt eller godt. Bør jeg være bekymret??

Svar

Hei!

Det er helt naturlig å reagere når man ser at en forelder har hatt det tøft og ikke snakker så mye om følelser, så jeg skjønner godt at du spør. Samtidig tror jeg ikke du trenger å være veldig bekymret. Det å bære med seg vanskelige erfaringer fra barndommen kan absolutt gi sår og kropslige plager, som tinnitus. Men det kan også gi stor styrke, ansvarsfølelse og evne til å ta vare på familien. Det at du stiller dette spørsmålet, viser f.eksat faren din har oppdratt en klok og empatisk gutt og det i seg selv er ofte et tegn på at han gjør mye riktig.

I tillegg er vi mennesker forskjellige av natur. Noen viser alt av følelsene sine til andre, noen holder det meste inni seg. Begge deler er normalt. Selv om faren din ikke sier så mye til deg kan det hende han snakker med moren din, andre familiemedlemmer eller venner, og at det kjennes bra for han. Det kan tenkes at han skåner deg litt, som er barnet hans.

Når det gjelder tinnitus så stemmer det at det kan være veldig belastende for noen, men de aller fleste som har tinnitus lever helt normale liv.

Så, som sagt tror jeg du ikke trenger å være veldig bekymret.

Likevel så kan det jo være fint at du spør han litt. Det kan bli til en fin og viktig samtale der dere kommer nærmere hverandre. Du trenger ikke spørre fordi du har ansvar, du kan spørre for å bli litt bedre kjent med han. Referer til det du vet om alt han har opplevd som barn. Si at du kan tenke deg at det må være tøft for han og si at du kunne ha lyst til å høre han fortelle litt. Si at du bryr deg. Det kan tenkes at han blir glad for det og at han vil fortelle deg litt mer når han skjønner at du ser det som skjer og at du bryr deg.

Du kan minne pappa om at følelser aldri er farlig, selv om det er trist, vondt, og kanskje rart å vise det. Om man kommer lett i kontakt med følelsene sine blir man gjerne mer stabil, empatisk og rolig opp igjennom livet. Les mer om følelser her.

Til slutt vil jeg si at faren din har ansvar for å ta vare på seg selv fremover, og for å gjøre det han trenger for å ha det bra. Det kan som sagt være at han allerede gjør dette, ettersom han har det godt med moren din og har jobb. Ut over dette så stol på at faren din mestrer situasjonen.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å snakke om vanskelige ting med foreldre. Les dem så får du flere tips og innspill. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 21.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål