Faren min tok på meg da jeg var yngre, vi har fortsatt kontakt.

Jente, 17

Hei ei jente på skolen dømmer faren min for at han tok på meg ifra jeg var 12 til 13 og han mistet kontakten med meg til jeg var 16 pappa og jeg, vi får 1 time 1 gang i uken og det er en person som er til stede og min vennine kaller meg dum fordi jeg er glad i han og møter han det syns jeg er dårlig gjort pappa feilet som en far, og mistet meg i 3 år han fikk en velfortjent straff jeg kommer aldri til og tilgi pappa jeg har akseptert han inn i livet mitt igjen, jeg forstår at hun ikke liker han men hun burde respektere at jeg ikke ønsker og høre drittslenging om pappa, ingen pappa er perfekt alle pappaer kan gjøre en feil ja min far gjorde noe ondskapsfullt men hvorfor skal jeg kaste bort energi og tid på og ignorere han, helt til han dør så sitte og angre på hvorfor vi aldri pratet ut om det? hadde det vært noe bedre liksom? foreldrene hennes sa til henne at hun bør støtte meg fremfor og dømme faren min

Svar

Hei

Jeg er enig i at man bør støtte deg fremfor å dømme faren din. Det er jo også du som lever ditt liv, og det er du som kan ta valg for deg. Jeg skjønner også veldig godt at du er glad i faren din, selv om han har skadet deg. Han er jo faren din.

Det blir helt feil å kalle deg for dum.

Sannsynligvis har jo du også lært mye av alt dette. Så du kan mye om det å være i en komplisert situasjon. Og du vet ting som klassekameratene dine ikke vet.

Jeg tenker at det fortsatt er en komplisert situasjon. Faren din har tråkket over dine grenser, og da kan det være vanskelig å finne veien videre. Det er fint å høre at dere har fått hjelp til å ha samvær. På en måte viser jo jenta på skolen din støtte når hun reagerer på det faren din har gjort. Jeg tenker at det er en måte å vise at hun bryr seg om deg og at hun ikke aksepterer det som har skjedd.

Men så blir det jo feil for deg. Kanskje du kan snakke med henne og si at det er bedre om dere kan snakke sammen. For nå høres hun jo ganske bastant ut. Jenta på skolen kunne jo også spurt deg om hvordan dette er for deg.

Jeg lurer også på om jenta på skolen egentlig er noen viktig person for deg? For om dere ikke er venner så kan du jo også overse henne? Jeg kan tenke meg at du kanskje kan få noen reaksjoner som dette, kanskje også litt fordi andre ikke kjenner hele situasjonen. Det er du som har tenkt og vurdert hvordan du ønsker dette. Er det en mulighet, å overse dette litt?

Jeg tenker at det viktigste er at du finner løsninger som passer for deg.

Hvis du kan trenge noe for din egen del så finnes det flere fagpersoner du kan snakke med. Fastlegen kan hjelpe deg med å finne ulike muligheter, og fastlegen kan også henvise til psykolog.

Lykke til. Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 18.2.2025