Er jeg en dårlig person som ikke liker min egen far?

Hei!

Du er ikke en dårlig person! Det er jo ikke rart at du ikke liker det faren din sier og gjør mot deg. Han kommenterer på alt, skriver du. Ingen liker å bli kommentert på hele tiden. Det blir som at man er feil. Det er en vond følelse.

Det var dårlig gjort av faren din å avvise din opplevelse av situasjonen hjemme, når psykologen din forsøkte å forklare det for han. For det noen føler er aldri feil, det er jo sånn det er for den som føler det der og da, uansett hva andre kan mene eller hva andre ville følt dersom det var dem. Har man en følelse så har man en følelse. Det er subjektivt. Jeg skulle ønske at faren din aksepterte at du hadde de følelsene du hadde, og tok deg på alvor når du forsøkte å si ifra.

I tillegg klager han på alt det du gjør og ikke gjør, skriver du. Er du ute blir det feil, er du på rommet blir det feil, er du med han i stua blir det også feil. Da er det ikke lett å vite hvordan man skal oppføre seg.

Jeg lurer på om grunnen til at faren din er som han er nå, kan være at han ikke har det bra med seg selv. Ting ble verre etter at han og mamma ble skilt, skriver du. Kanskje han strever med mye stress? Bekymringer? Mye lei seg? Det er lett at stress og tristhet kommer ut som sinne mot andre. Du kan jo tenke etter om du tror det er noe som plager han.

I tillegg kan det hende faren din føler at han ikke helt får til å være forelder slik han ønsker. Kanskje syns han det er ennå vanskeligere nå som du har blitt en mer voksen tenåring også, med ditt eget liv og egne ting du driver med? Og istedenfor å tenke etter hva han kan gjøre annerledes, og å vise forståelse for at du har endret deg, så kjefter han på deg. Jeg tipper at det han egentlig vil er å ha god kontakt og gode samtaler med deg - men han vet ikke hvordan.

En dag det er rolig mellom dere og ikke krangling fra før, så kan du forsøke å ta en ny prat med faren din. Her er noen tips:

• Fokuser på det som kan løse problemet og det du vil få til. F.eks kan du si til han at du savner at dere to har det hyggelig sammen i hverdagen, eller at du savner at han sier hyggelige ting til deg eller viser interesse.
• Kom med konkrete forslag til hvordan det kan bli bedre hjemme. F.eks at dere oftere laget og spiste middag sammen? At dere så noe felles på TV? Noe du skulle ønske han oftere spurte deg om? Hjalp deg med? Jeg vet ikke hva som kunne passe for deg. Men det kan være lurt å komme med konkrete forslag til han.
• Kan du invitere faren din med på noe som skjer utenfor huset, så blir det kanskje lettere? Dere kan dra ut på gåtur eller på kafe, kanskje? Dra på kino? Ut i snøen og ake/gå ski? Noen ganger er det lettere å prate og ha en fin stund, bare man kommer seg ut av huset og gjør noe mer aktivt.

Det at du skriver inn hit og at har tenkt over hvordan forholdet mellom deg og faren din er, viser at du faktisk ønsker å gjøre noe for å bedre det. Selv om du ikke liker han akkurat nå, så er han jo forelderen din og dere skal alltid ha en relasjon. Da er det verdt å forsøke å finne ut hvordan den kan bli best mulig. Det kan være godt å ha i bakhodet når du snakker med faren din<3

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å gjøre noe med det du syns er vanskelig. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no