Jeg har anoreksi, vanskelig forhold til faren min

Jente, 13

Hei, jeg har anoreksi, men får behandling, og har skilte foreldre. Jeg er hos pappaen min, og han har plaget meg, kommentert på spisingen min, trigget meg, og har anklaget meg for å prøve å ta mindre mat når jeg virkelig ikke gjør det. Det føler som om han ikke vil at jeg skal øve meg på å bli bedre, og det føler som om han vil at jeg skal bli innskrevet i psykiatrien igjen. Han starter krangler med meg, sier aldri unnskyld, og får meg i dårlig humør rundt måltidene, og han vet selv at det blir vanskeligere for meg å spise når jeg er i dårlig humør. Han har trigget meg flere ganger, og jeg vurderer å bli hentet av mammaen min. Ste moren min er bare på faren min sin side, lillesøster er for liten til å forstå dette, og farmoren min sier ikke noe. Jeg vil løse opp konflikten mellom faren min, og har prøvd, men det virker som han ikke bryr seg. Moren min kan hente meg, men jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg være hos far, eller bli hentet av mor? Skal jeg gjøre noe annet?

Svar

Hei

Det høres vondt og krevende ut å ha det sånn hos faren din. Du lurer på om du skal bli hentet av moren din, eller om du skal forsøke litt til hos faren din- og det er helt forståelig at du er usikker.

Det aller viktigste er at du har det trygt og kan få ro til å bli bedre. Det er fint å høre at du får behandling for spiseforstyrrelse.

Jeg anbefaler deg å forsøke litt til med faren din. Men om det bare er sånn at du opplever å bli sykere av å være hos ham, så kan du også i en periode være mer hos moren din. Det er fint å prøve å holde kontakt med begge foreldrene dine, hvis det er mulig.

Anoreksi er en sykdom som kan påvirke familien i ganske stor grad. Mange foreldre vet ikke helt hvordan de skal håndtere det. Kanskje vet ikke faren din hvordan han kan hjelpe deg- og så blir det feil, selv om han prøver på sin måte.

Her er noen tanker om hva du kan gjøre:

Snakk med de som gir deg behandling for anoreksi. Kan de også veilede foreldrene dine? Dere er jo alle påvirket av denne sykdommen. Foreldrene dine har en viktig rolle.
Forsøk å snakk med faren din. Du kan fortelle ham at du trenger hjelp og omsorg. Klarer du å fortelle ham at du synes at kommentarene og holdningen hans blir feil? Fortell ham litt om hvordan du har det, kanskje da kan du hjelpe ham til å forstå litt mer.
Tenke at faren din er den viktigste personen. Du trenger ikke å legge så mye vekt på hva stemor eller farmor mener. Hvis du klarer å først se om det kan fungere bedre mellom dere, da er det aller viktigste på plass.
Hvis du opplever det vanskelig å være hos faren din, så kan du være mer hos moren din.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 12.7.2025