Vil bo hos faren min, 15 år.

Jente, 15

Jeg vil bo hos faren min. Moren min sier hun ønsker det beste for meg, men likevel behandler hun katten sin bedre enn meg. Vi krangler 2 ganger hver dag. Jeg tror ikke jeg takler 3+ år til med henne annenhver uke. Faren min har egentlig ikke råd til å ha meg hos han hele tiden. Han er lærer så han tjener sånn 600k året men han har kjæreste da. De bor ikke sammen. Alt moren min gjør irriterer meg. Måten hun ser ned og opp og ned når hun går, måten hun står, at hun gjentar alt hun sier 3 ganger, ar hun forventer at jeg skal være englebarn når hun ikke klarer å la være å krangle med den 15 år gamle dattera si, ansiktet hennes osv. Hun har et så sykt stygt fjes. Hater aksangen hennes. Får lyst til å bare slå henne rett i fleisen. Jeg vil ikke ha henne i livet mitt. Hun ler bare når jeg sier jeg vil bo hos pappa. Hun gjør narr av meg og lager grimaser og ærter meg når jeg sier det. «Jeg vil bo hos pappa. Jeg orker ikke at ting skal være sånn», «åÅh nå var du kul. Det er sånn ja. Ikkesant.»

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du sier at du vil bo hos faren din. Og jeg kan forstå det, for det høres vanskelig ut hos moren din.

Samtidig har du to foreldre. Og det er jo en rettighet du har å ha kontakt med begge. Moren din skal jo fortsette å være moren din.

Jeg vil derfor først og fremst anbefale deg å se om du kan rydde opp med moren din. Det høres ut som at dere er på et feil spor hvor krangling har overtatt. Fortell moren din at du ikke ønsker å ha det sånn. Hvordan kan dere to samarbeide og snakke sammen?

Så tenker jeg at du også kan undersøke litt rundt hvorfor du blir så irritert. Du irriterer deg over ting moren din ikke kan noe for også, som aksenten hennes. Hvorfor blir du så irritert over dette? Mange mennesker har aksent. Man bør jo heller være stolt av at noen snakker flere språk eller har sin egen måte å snakke på.

Moren din bør ikke være frekk mot deg og hun bør også forsøke å roe kranglene ned. Hun er voksen og hun har ansvar for å skape et trygt hjem for deg. Så dette bør moren din ta tak i. Men jeg vil oppfordre deg til å forsøke å irritere deg litt mindre over ting moren din ikke kan noe for selv. Hun må også få være seg selv.

Så til det å bo hos faren din:

Kan det finnes andre varianter? Er det slik at du kunne bo mest hos faren din, og litt mindre hos moren din? Det er mange måter å løse dette på, men da må du snakke med foreldrene dine og fortelle dem hva du ønsker og hvorfor.

Du kommer uansett ikke til avgjørelsen om å bo mest hos faren din uten å snakke med begge to.

Skriv det gjerne ned. På den måten viser du at det er godt gjennomtenkt og du har argumenter for ønskene dine.

Det er foreldrene dine som i hovedsak bestemmer hvor du skal bo, men i følge Barneloven , står det at etter at du har fylt 12 år legges det stor vekt på hva du mener om hvor du vil bo, når dine foreldre er skilt.

Du er 15 år, og da skal det legges vekt på hvor du vil bo.

Du kan snakke med et familievernkontor. Det er et gratis tilbud til familier, og der jobber det terapeuter som hjelper barn, unge og familier med ulike problemer. Du kan ringe og høre med dem om hva du kan gjøre. Kanskje du kunne fått med deg mamma og pappa dit slik at du kunne fått til en prat med dem med en terapeut til stede?

Jeg håper du får til å snakke med dine foreldre og at dere kommer til en god løsning for deg

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 19.2.2024