Jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere vanskelig forhold til faren min

Hei,

Så bra du er i kontakt med diverse folk for å få hjelp. Det høres ikke ut som du har det noe greit, og da er det fint å si i fra.

Det høres ut som du og faren din er glade i hverandre, men at dere likevel ikke snakker så godt sammen.

Foreldre kan være glad i oss, og likevel si helt feil ting. De kan også være skadelig for oss, selv om det ikke er det de vil være. Noe av det som er vanskelig er at vi ikke kan endre andre eller tvinge dem til å forstå noe.

Du kan forsøke å snakke med han om det som er vanskelig, og at du synes det er urettferdig og skadelig at han legger vanskene i familien på deg. For det er det. Du er et barn fremdeles, og selv om du har det krevende betyr ikke det at du skal få skylden for det som går feil.

Hvis du skal snakke med faren din om dette foreslår jeg at du gjør det når dere begge er rolige og har det bra sammen. Om du har forsøkt det før og du opplever det ikke hjelper, eller det gjør det verre, så er det kanskje bedre for deg å la det være.

Du kan eventuelt foreslå at dere snakker med familievernkontoret eller venter med konflikter til du har flere av de tilbudene du venter på på plass. Kanskje er det beste for dere å ikke ha for lange samtaler om disse tingene sammen, uten at dere har en slags mekler på plass. Det kan være en familieterapeut eller liknende.

Vi mennesker pleier å kunne komme i ulike mønster når vi snakker sammen, og noen ganger er de vanskelig å komme ut av på egenhånd. Da er det bedre å finne måter å bryte mønsteret på, men hvis dere strever med å gjøre det på egenhånd kan det hende dere trenger hjelp til det også.

Hva tror du om det? Er det noe som er tenkt av de du allerede har snakket med, eller har konflikten med faren din ikke vært hovedtema?

I ventetiden med faren din er det da kanskje en ide for deg å finne noen pusterom der du ikke er i konflikt med faren din. Har du det, tider der du vet det ikke blir konflikter eller der du kan få pause? Eventuelt, kan du bli enig med han om at dere tar en pause i en samtale hvis den begynner å utvikle seg i en kjip retning?

Hvis du opplever at dette gjør deg syk og verre og du ikke får hjelp av de du allerede er i kontakt med så er det også mulig å kontakte barnevernet selv. Det høres kanskje skremmende og drastisk ut, men de har også flere ulike tilbud for å hjelpe familier med det du beskriver. Noen ganger trenger foreldre og familier hjelp og veiledning for å komme ut av dårlige mønster og for bedre samarbeid.

Jeg kan forstå at du kjenner på dårlig samvittighet, men det er viktig for både faren din og deg at du har det bra. Han vil nok ønske at dere får til å snakke sammen, og at du får det bedre, selv om han kan si andre ting underveis i prosessen. Situasjonen slik den er nå høres ikke noe lett ut for deg eller han.

Jeg legger ved noen artikler og håper noe av dette kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no