Faren min er veldig skuffet over meg, hva kan jeg gjøre? Gutt 15

Hei!

Så utrolig leit å høre at faren din har denne holdningen til deg. Uansett hva ungdommer har gjort eller ikke, så fortjener de å føle seg sett og støttet i familien sin. Slik du beskriver din situasjon har du det ikke sånn nå med faren din og det er jeg lei meg for å høre. Jeg vil at du skal vite, at det er han, som voksen, som har ansvar for at du har det bra og at du føler kjærlighet, uansett hva.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker det er lurt at du forsøker å fortelle faren din om hvordan det føles for deg når han ikke viser at han er glad i deg. Fortell han det helst en gang dere er noenlunde venner og ting er rolig rundt dere. I "fredstid". Si at du har noe litt vanskelig du vil si og be om at han lytter.

Ofte, når man har blitt såra, som jeg regner med at du føler du har, så er det lett å begynne å anklage den man skal snakke med. Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting til faren din som:

"Du bryr deg jo ikke om meg, du. Du bare sier at alt jeg gjør er feil" 

"Du er ikke glad i meg lenger, du, jeg er bare en stor skuffelse"

Da snakker du om det du tror faren din mener, men ikke om hvordan du føler det. Han kan da få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hvordan du føler det når han ikke viser deg at han er glad i deg, da kan det være lettere for faren din å forstå uten å bli sint eller klage tilbake. For eksempel: 

"Når du bare sier at du er skuffet over meg, og aldri sier til meg hva du liker ved meg så blir jeg veldig såra. Mer såra enn du kanskje skjønner. Jeg tenker at du ikke er glad i meg. Jeg skulle ønske at du oftere sa til meg hva du liker med meg og at du viste at du støtter meg". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og faren din. Si så konkret du klarer hva du skulle ønske at faren din gjorde og sa. Fokuser på det du tror kan hjelpe og på hva som kan gjøre at dere får det bedre, da er det lettere for han å skjønne hva du trenger. Er det lettere å skrive dette ned i en sms eller et brev så gjør det isteden. Noen syns det er lettere å skrive ting enn å si ting.

Hvis du har gjort noe konkret som du tror har fått faren din til å bli skuffet (brutt en regel eller gjort noe han mener er ugreit), så vis gjerne at du vet at dette var dumt. Trenger du å få sagt unnskyld for noe, så si det. Jo mer du viser at du har reflektert over dine egne handlinger, jo mindre trenger faren din å vise skuffelse.

Hvis ting ikke blir bedre selv om du forsøker å si ifra så håper jeg at du kan gå til andre i nettverket ditt som viser deg at de er glad i deg og som syns at du er en bra person. En annen forelder? Besteforeldre? Tanter, onkler, venner, eller foreldre til venner? Vær mer sammen med disse menneskene, da blir det plass til gode følelser inni deg og! Du kan velge hvilke mennesker som skal få inspirere deg. Det må ikke være faren din, om han ikke klarer å gi deg støtte og kjærlighet. Husk at da er det hans problem og ikke ditt.

Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under, de gir flere tips til hvor du kan ta kontakt for å få hjelp, om du trenger en fagperson å snakke med om familieproblemer. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no