Jeg tror jeg har utviklet sinneproblemer pga pappa. Jente 14

Hei!

Det er vanlig at man veksler i følelsene for forelderen sin når man er ungdom. Noen ganger bare hater man dem. Andre ganger, særlig i rolige stunder der ingen krangler, så kan det føles ganske ålreit å være sammen med dem. Denne vekslingen er helt naturlig og noe som må til for at man som ung voksen skal klare å rive seg løs og ville flytte hjemmefra. Hvis man bare fortsatte å like foreldrene sine like godt som da man var liten, ville man jo aldri dratt fra dem. Og det er det jo meningen at man skal, ettersom årene går. Jeg vet ikke om det gir mening å se på det sånn, med tanke på det du opplever?

Du skriver at faren din nekter for å innrømme noe som helst feil, selv om han faktisk var den som ødela noe. Det er jo ikke greit! Det å ikke innrømme feil, er en dårlig egenskap. Hvis han hadde vært en god rollemodell for deg hadde han vist deg at han hadde klart å si unnskyld eller noen ganger tatt på seg ansvaret for en krangel eller for at noe ble ødelagt når han var involvert. For ting er sjelden bare en person sin feil. Alle gjør dumme ting innimellom, også voksne. Hvis faren din hadde vært en bedre rollemodell både når det gjelder sinne og det å innrømme feil, så hadde kanskje også du hatt det bedre.

Du skriver at både du og broren din utredes for adhd og sinneproblemer. Da antar jeg at dere er i BUP, for det er som oftest der man har utredning når man er under 18 år.

Kan du fortelle den du snakker med i BUP det samme som du har skrevet her, om faren din? Da kan de ta med det i utredningen videre og de kan lettere se alt som skjer i familien din, i sammenheng med hvordan du og broren din har det.

For du har rett i at foreldres sinne kan påvirke hvordan barna har det, sånn at man kan tro at konsentrasjons- eller humørproblemer hos barna er adhd, men så er det egentlig fordi de har det vanskelig hjemme. Da må man heller jobbe med å hjelpe foreldrene så barna skal få det roligere. Det kan også BUP hjelpe med.

Jeg håper dette ga deg noen svar du kan bruke. Ta gjerne en prat med faren din en gang dere har det fint, f.eks rett etter at dere har sett på serie. Fortell han at du liker de fine stundene sammen men at det er slitsomt å alltid få skylda og at det gjør deg lei deg. Si at du hadde satt pris på at han noen ganger innrømmet feil han og.

Hvis du trenger tips til hvordan du kan ta en samtale så les denne teksten her. Skriv gjerne til oss igjen og. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no