Spørsmål og svar

Jeg har blitt utsatt for overgrep fra faren min, ønsker kontakt med ham

Jente, 18

Hei jeg er med i en gruppe hvor vi er en gjeng jenter, ifra 18 til 25 som har blitt utsatt for overgrep ifra familie, altså incest hvor vi snakker om hvor gamle vi var når det begynte og stoppet, og hva som skjedde i ettertid, det er ikke alle i gruppen som vil nå ut til faren sin, jeg nådde ut til faren min via en sms har ikke fått svar enda, jeg håper virkelig at han svarer meg på den, gruppeleder sier at jeg kan ikke kreve at han skal svare, og at jeg ikke kan tvinge han, til og møtes og at grunnen til at jeg savner han, er fordi at jeg er hans datter, og kjenner på et naturelt "instinkt", fordi at døtre ofte er mer emosjonelt "bindt" til sin far, jeg er ofte sinna på pappa, men jeg er glad i han og savner han masse, jeg hater han ikke og vil gjerne ha han tilbake

Svar

Hei

Det er fint å høre at dere har en gruppe hvor dere kan snakke om det dere har blitt utsatt for. Det å kunne snakke om overgrep gjør at man kan bearbeide ting som har skjedd. Da ser du jo også at du ikke er alene.

Vi mennesker er forskjellige. Det som er en god løsning for en person kan være en dårlig løsning for en annen. Men generelt vil jeg si at det å fortsette å ha en relasjon med en person som har utsatt en for overgrep er vanskelig. Barn er jo ofte glade i foreldrene sine også om det har skjedd alvorlige hendelser. Det er også vanlig at barn kan ønske å beskytte foreldrene sine, selv om de har skadet barna. Det kan oppstå mange kompliserte relasjoner i familier hvor det har skjedd overgrep.

Du ønsker å møte faren din, og jeg kan forstå ønsket ditt. Du er fortsatt glad i ham, og han er jo faren din. Jeg tenker at det er noen ting du bør tenke igjennom:

  • Kan han være farlig for deg på noen måte? Hvis dere en dag skal møtes, er det noen som kan være med når dere møtes?
  • Har faren din fått hjelp og behandling? Skjønner han at det som skjedde var feil?
  • Har du noen du kan snakke med for din egen del. Er det mulig for deg å gå til en psykolog alene, i tillegg til gruppa? Eller kan gruppelederen og du avtale noen samtaler alene? Jeg tenker at det rett og slett kan være komplisert å skulle møte faren din. Da kan det være fint å kunne snakke med noen om dette utenom gruppa.
  • Hadde det vært en mulighet å vente noen år? Da kan du bruke tid på å jobbe med dine ting før dere eventuelt møtes.
  • Hvis faren din ikke svarer, da kan du jo også vente litt og se hva du tenker når det har gått litt tid. Som gruppelederen sier så kan du jo heller ikke tvinge faren din til å møtes.
  • Det er naturlig at du savner faren din! Han er jo faren din, på tross av ting som har skjedd. Er det noen mennesker i livet ditt som kan fylle den plassen? Er det noe som kan gjøre savnet mindre?

Det er du som bestemmer i ditt liv. Jeg tenker at det viktigste er at du tenker deg godt om.

Noen som er i relasjoner hvor det skjer overgrep kommer seg ikke ut av det. Jeg er opptatt av at du ikke skal havne i situasjoner som er skadelig for deg. Men om faren din har fått hjelp og behandling, og du ønsker kontakt, så kan det være mulig.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 1.5.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål