Jeg hater men savner faren min, hvorfor? Gutt 16 år

Gutt, 16

Hei jeg lurer på hvorfor jeg hater men savner faren min for når jeg og søsteren min var liten så var han ikke snill med moren min når han var sint så de blei slut med dem så da forlot han oss men vi hade lit kontakt men så hørte vi ikke noe fra han på 4år så var de lit kontakt igjen men de var lite og så var han borte igjen og så var de veldig mye fram og tilbake så nå har vi såvidt kontakt men jeg vil ikke ha kontakt med han nålengere så derfor hater jeg han men jeg savner han lit selv om jeg hater han for han var snill nor han var glad og han skadet aldrig meg eller lile søstera mi men han var ikke snill med store søstera mi han sa my styge ting til henne når hun var liten for faren min var ikke hennes far hun har en snill far og jeg har møt faren hennes og han er hygelig så jeg hater faren min også fordi han var ikke snill med henne så når jeg ble komf så fik ikke faren min kome for de var enten han eller hen så jeg vagte henne og de va ikke vanskelig for hun har vi god kontakt med

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 16 år

Jeg tenker at det er naturlig at du kan hate og savne faren din på samme tid.

Faren din har vært ugrei med moren din og også forlatt deg i perioder, det er klart det gjør noe med deg og forholdet du har til faren din. Samtidig så har jo også faren din gode sider og du har kanskje gode minne. Du har på en måte et ambivalent forhold til ham. Kanskje har du også savnet ham mye og ønsket at han var annerledes. Det er lov å tenke det, at du skulle ønske at han var som andre fedre du møter.

Det kan jo tenkes at faren din og du får tettere kontakt med årene, og at det vil kunne være fint for deg. Men det kan også tenkes at det er vanskelig å få det til å fungere også fremover.

Jeg vet ikke hva som har gjort at faren din ikke var snill mot moren din og at han forlot deg. Jeg tenker at faren din har et ansvar for å rydde opp i det som har skjedd og jobbe for å få et godt forhold til deg. Men det er ikke sikkert faren din klarer det, kanskje har ting blitt så vanskelig for ham at han ikke klarer å rydde opp.

Det er fint at du prioriterer de familiemedlemmene som er nærmest deg, som søsteren din. Så kan du se an litt hvordan det blir med faren din. Det er han som har vært voksen hele veien, og du et barn. Jeg tenker at det derfor også er litt opp til ham om han vil jobbe for å rette opp i ting.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 16.12.2021