Alle tror jeg har et perfekt liv, men det stemmer ikke.

Hei,

Det er vondt å høre at faren din har hatt så store utfordringer at han ikke har kunnet fylle rollen som far for deg. For meg høre det også krevende ut at det er mye du ikke vet. Når historien er uklar, kan det bli vanskeligere å forstå hvorfor moren din setter grenser for faren din og besteforeldrene dine. Det er også lett å lage egne forestillinger om hva som har skjedd, og ofte tar vi ta feil. Våre forestillinger kan også bli verre enn virkeligheten, og føre til unødvendige bekymringer.

Jeg får inntrykk av at dette med faren din opptar mye av tankene dine, særlig nå som du ikke lenger kan dra til campingplassen og være med vennene dine. Det virker som de betyr mye for deg, spesielt når skolen er utfordrende Kanskje får vennene dine deg til å føler deg som deg selv, og gir deg en frihetsfølelse og opplevelse av den du ønsker å være med andre. Husk at selv om du ikke kan være med dem, vil du også senere møte mennesker som får dette frem i deg.

Jeg forstår at moren din prøver å beskytte deg. Kanskje har hun ikke helt innsett hvordan situasjonen påvirker deg og forstår ikke at du nå er gammel nok og ønsker å vite.

Det er flott at du ønsker å forstå. Jeg tror det vil være fint for deg å snakke med moren din om dette. Å få vite mer kan hjelpe deg til å bearbeide følelsene dine og forstå din egen historie. Det kan også styrke forholdet mellom dere.

Om det er riktig av moren din å sette grenser for faren din og besteforeldrene dine, kan jeg ikke svare på. Men jeg tror hun har tatt avgjørelsen fordi hun ønsker å beskytte deg. Det har helt sikkert ikke vært lett for henne. Kanskje trenger hun at du er tydelig på at du trenger og ønsker å snakke om det skjedd. Et tips er at dere finner et rolig tidspunkt, der dere begge kan dele tanker og følelser uten å dømme hverandre. Gjør det gjerne til en koselig stund. Noen synes det er lettere å skrive ned hva de tenker, eller snakke mens man kjører eller går en tur.

Du skriver at du har tanker om å ta ditt eget liv, og at andre ser på livet ditt som "perfekt". Kanskje holder du mye av det som er vanskelig inni deg? Det er ikke en god løsning. Å dele hvordan man har det, gir oss både nærhet til andre og en bedre forståelse av oss selv. Det gjør også det som er vondt lettere å bære. Dette er egentlig en viktig del av det å forstå og regulere(skru opp og ned trykket på følelsene) våre.

Det er veldig viktig at du ikke bærer disse tankene alene. Snakk med noen du stoler på. Det trenger ikke å være mamma. Kanskje finnes det andre i familien, eller en voksen du har tillit til? Du kan også snakke med en lærer, helsesykepleier på skolen eller kontakte helsestasjonen for ungdom. Du kan ta kontakt selv, enten ved å møte opp eller ringe. Du kan også ringe en av de anonyme tjenestene jeg legger ved.

Det høres ut som det er mye som er vanskelig for deg nå og du trenger virkelig hjelp til å forstå å få det bedre. Det finnes mye god hjelp, som vil gjøre ting lettere for deg! Et fint sted å starte er ved å prøve noen av de stedene jeg har nevnt.

Jeg ønsker deg masse lykke til og sender deg varme tanker.

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no