Faren dro meg ut i bilen, skal jeg tilgi?

Hei

Jeg tenker at det var feil gjort av faren din. På det du forteller tenker jeg at han brukte vold for å få deg ut i bilen. Det er ikke greit å bruke vold. Det er skadelig å bli utsatt for vold, og du forteller at du fikk en sterk reaksjon på hendelsen. Panikkangsten henger sannsynligvis sammen med denne hendelsen, det ble for mye for deg rett og slett.

Det er bra at faren din har sagt unnskyld. Da har han kanskje tenkt på at det ble feil, og det er fint. Men har han skjønt hvor alvorlig dette er? Han har jo rett og slett satt deg i en vanskelig og skadelig situasjon. Han har brukt vold. Det er forbudt å bruke vold.

Du lurer på om du skal tilgi. Vi mennesker kan tilgi mye, og jeg tenker at du kan tilgi om det kjennes riktig. Men det er jo viktig at du vet at dette ikke skal skje igjen. Faren din må på en måte skjønne at han gikk over grensa, og at han må passe på at det ikke gjentar seg. For det er jo vanlig å bli redd for en person etter en sånn hendelse.

Jeg tenker at du bør snakke med faren din igjen. Kanskje du klarer å formidle hvor sterk opplevelsen ble for deg.

Hvis det er en krise og man må redde noen så kan det være riktig å dra eller dytte et annet menneske. For eksempel hvis du sto i fare for å bli påkjørt eller falle utfor en skrent, da kunne faren din tatt tak i deg og dratt deg. Men et selskap var ingen krisesituasjon. Du er snart voksen og du har rett til å ha din mening. Hvis foreldrene dine vil samarbeide med deg så er det viktig at de snakker med deg.

Foreldrene dine har sikkert uenigheter andre ganger også, med andre mennesker. Men man tar ikke kollegaen og drar og dytter personen. Man bør heller ikke gjøre det mot barnet sitt.

Min anbefaling er at dere søker hjelp til å jobbe dere videre etter denne hendelsen. Mitt tips er familievernkontor der dere bor. Der kan de mye om vold og hvordan man kan jobbe for å reparere mellom familiemedlemmene. Du kan ta kontakt med familievernkontoret selv og snakke med dem alene også.

Familievernkontor vil også sannsynligvis kjenne til kurs i sinnemestring. Kanskje det er noe for faren din? Og moren din? Du skriver at foreldrene dine kan bli raskt sinte, og det er ikke noe hyggelig. Det å bli sint hjelper lite når man skal samarbeide med andre. Det er rett og slett bedre å snakke med andre. Det å være sint kan også være en form for vold, om man er skremmende og sier ting som ikke er greit å høre. Du kan lese mer om vold her.

Jeg tenker at dere kan komme dere videre etter hendelsen. Men jeg tror at dere må jobbe ordentlig med det som skjedde. Det er ingen løsning at du bare glemmer dette, for kroppen din vil kanskje huske det uansett. Da er det bedre om du får jobbet med dette.

Hvis du er utrygg igjen så husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no