Faren min blir fort sint og sur.

Jente, 13

Hei! Jeg legger merke til at pappa blir fort sur/sint/irritert for små ting, som f.eks: jeg glemmer å ta ut av oppvaskmaskinen, glemmer å rydde rommet eller glemmer å gjøre lekser. Jeg har lagt godt merke til at han har forbedret seg, men jeg kan fortsatt bli redd han. Det var en hendelse i romjula i fjor, hvor jeg ikke tok opp en pose fra badet på hytta. Pappa ble så sur at jeg husker så vidt han sa, men det var blant annet involvert draing, dytting, skriking og kjefting. Jeg er den yngste i familien, og jeg har to storesøstre. En skal til utveksling, og den andre skal veldig snart begynne å studere. Mamma og pappa er skilt, og har vært siden jeg var to år gammel. Jeg er litt redd for at jeg ender opp med å være med pappa i seks år til. Vi har kontaktet familievernet et par ganger, men har ikke funket særlig bra. Jeg har fortsatt et godt forhold med mamma. Vi bytter om hvem vi er hos annenhver uke. Jeg er litt usikker på hvordan det blir med meg og pappa når søstrene mine flytter ut?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du beskriver at du i blant kan være redd for faren din. Og det er jo naturlig at du er redd, han har jo også utsatt deg for vold. Du beskriver en episode hvor han dro, dyttet, skrek og kjeftet. Det er naturlig at du reagerer sterkt på hendelser som dette og at det fortsatt sitter i. Det er forbudt å bruke vold. Det er spesielt alvorlig når voksne bruker vold mot barn. Barn er mindre enn voksne og barn er helt avhengig av beskyttelse og omsorg.

Har du fortalt om denne episoden til fagperson ved familievernkontoret?

Det som skjer når noen bruker vold er at det gjerne sitter i en redsel etterpå. Jeg tenker at faren din har en jobb å gjøre. Han må endre seg og han må vise at han forstår alvoret. Han har fortsatt mye å ta tak i. Du beskriver at han blir fort sint for små ting.

Jeg tenker at du gjerne kan ta opp med foreldrene dine allerede nå at du er redd for hvordan det blir å være der alene. Kanskje er det heller ikke trygt for deg? Faren din må ha kontroll på sinnet sitt. Fortell faren din at du er redd. Kan han gjøre noe så du blir mindre redd?

Du er ungdom. Ungdommer kan være sure og vrange. Men ungdommer trenger allikevel trygge og rolige voksne. Nå høres det mer ut som at du tilpasser deg faren din, så han ikke skal bli sur.

Hvis dere er i kontakt med familievernkontoret nå så fortell dem om tankene dine. Hvis dere ikke er i kontakt med familievernkontor, så kan du snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom.

Men jeg råder deg som du forstår til å ta bekymringen din på alvor. Faren din har tråkket over dine grenser. Han må vise tydelig at han ønsker å lage et trygt hjem for deg.

Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Og skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 20.1.2024