Føler meg alene og annerledes i familien min

Hei du.

Når jeg leser det du skriver blir jeg skikkelig lei meg! Jeg skulle ønske at du ikke ble behandlet så dårlig i familien din. Det er forståelig at du føler du vil forsvinne - når man har det så vanskelig som det du beskriver her, så vil man jo bare bort fra det! Og hvordan skulle du klare å bare være blid, når de andre er så sure og kjeftete mot deg? Det er ikke mulig det. Det er forståelig at du føler deg alene - og at du blir både sur og lei deg av å høre at du er en "stor feil" i familien.

Eller å høre at du er "annerledes", og en "drittunge". Jeg mener at de eksemplene du kommer med her på hva de sier til deg er alvorlige. Det er ikke greit å snakke på denne måten til et barn/ungdom.

I familier kan man så klart si ting til hverandre som man angrer på, for eksempel hvis man blir veldig sint eller frustrert. Det er ganske vanlig, og spesielt i familier med ungdommer blir det en del krangling. Men når det gjentar seg og gjentar seg fra den voksne, uten hensyn til barnets/ungdommens følelser, da er det psykisk vold.

Psykisk vold er all bruk av ord eller mimikk/kroppsspråk for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen. Det er også å skremme noen når man roper til barna, slik du forteller at faren din gjør. Du kan lese mer her om hva vi på ung definerer som vold. Se om du kjenner igjen noe, og les mer om hva du i så fall kan gjøre med saken. 

Du skriver at du ikke føler du kan snakke med noen om hvordan du har det. Ikke med familien din, ikke med andre, fordi du ikke vil at folk skal vite om problemene dine. Jeg kan veldig godt forstå dette, mange ungdommer som har det som deg kan føle det på samme måte. De kan føle at det er skamfullt, at andre ikke vil forstå, at det ikke vil hjelpe uansett. Samtidig er det umulig å klare å være i en slik situasjon helt alene! Så jeg tenker at du virkelig fortjener hjelp nå, til å komme ut av denne vonde situasjonen og få det bedre med deg selv.

Jeg lurer derfor på om det kunne vært OK for deg å snakke med noen nøytrale voksne som har taushetsplikt? En som jobber med ungdommer, som kan litt om følelser og konflikter? Det kan føles tryggere enn å snakke med noen som kjenner deg. Det kan f.eks være helsesykepleier ved skolen din eller på Helsestasjon for ungdom.

Dersom du kjenner at det ikke lenger er trygt for deg å være hjemme, eller du får det ennå dårligere med deg selv så kan du også kontakte barnevernet og fortelle det til dem. De som jobber der vil vurdere om forholdet i familien din er så dårlig at du ikke bør være sammen med dem mer. De kommer med eventuelle forslag og de kan snakke med foreldrene dine og, hvis det trengs og du vil. Les mer i denne artikkelen om hvordan du kan gå frem for å kontakte barnevernet.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er fint at du sier ifra når det er vanskelig hjemme. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no