Jeg føler at foreldrene mine hater meg

Hei!

Det høres veldig urettferdig ut!

Jeg forstår godt at du reagerer på forskjellsbehandlingen mellom deg og din bror. Det å føle at foreldrene dine hater deg er sterkt.

Er det slik at foreldrene dine forventer mer av deg enn din bror? Ettersom du trener masse og har gode karakterer stemmer jo ikke det foreldrene dine sier til deg. Har det alltid vært slik? Har de alltid favorisert din bror? Eller er det noe som har skjedd i den siste tiden som gjør at de kritiserer deg?

Foreldre skal gi barn omsorg og oppfølging. Det er deres plikt. Dere skal begge føle at foreldrene deres ivaretar deres behov. Det høres ikke ut som om dine foreldre klarer å møte dine behov og gi deg den tryggheten du har behov for. Du er nå tenåring, noe som gjør at man kan bli veldig usikker på seg selv i forhold til venner, skole osv. Det kan være en sårbar tid Det å ha foreldre som gir deg positiv oppmerksomhet blir derfor ekstra viktig i denne perioden.

Jeg vil råde deg til å snakke med dine foreldre om dette. Kanskje de ikke er klar over hvordan du har det? Kanskje de ikke helt ser at deres oppførsel påvirker deg slik det gjør? .Det å snakke med dem når dere alle er rolige er viktige. Ellers tar man med seg vanskelige følelser inn i samtalen. En annen viktig ting er å forsøke å si det ut fra hvordan DU opplever situasjonen. Da er det større sjanse for at dine foreldre lytter til deg. Det kan feks sies slik: "Mamma og pappa, jeg føler ofte at dere ikke liker meg, at jeg ikke er bra nok. Da føler jeg meg lite verdt". Kom gjerne med konkrete eksempler som har skjedd i den siste tiden. Det å på forhånd skrive ned det du vil si kan være godt. Under svaret vil det ligge en artikkel om det å snakke med foreldre som ikke forstår deg.

Hvis det ikke hjelper. vil jeg råde deg til å snakke med en helsesykepleier på skolen din. Hen er vant med at elever har problemer i familien og kan være god å snakke med. Kanskje dere sammen kan invitere mamma og pappa inn til en samtale? Da kan dere sammen forberede dere og du har en voksen som kan støtte deg.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten