Føler at mine foreldre ikke bryr seg like mye om meg som brødrene mine

Hei! Så leit å høre at du føler det slik!

Det å ikke føle seg likt av egne foredra må være en vond følelse, og det er nok mange som kan kjenne seg igjen. Det er spesielt sårt når du tror at de bryr seg mer om dine brødre.

Har det alltid vært slik? Er det spesielt i den siste tiden? Er det noe som har skjedd som gjør at du føler det slik?

Du er i puberteten og da kan mange unge og foreldre få et vanskeligere forhold. Det er normalt. Du forandrer deg og har ikke like mye behov for deres innblanding, du begynner å bli mer selvstendig.

Mange har ikke det samme behovet for foreldres nærhet, og mange kjenner på sinte og såre følelser når de er med foreldre og familie. Kjenner du deg igjen?

Foreldre skal endre sin foreldre stil i takt med at de unge forandrer seg og har andre behov. Mange foreldre får ikke dette til. og da kan de bli mer sinte, irriterte og strenge. Kjenner du deg igjen?

De fleste foreldre blir bedre til dette når barna blir litt eldre, når de blir vant med at du ikke er den samme jenta som du var når du var 10.

Hva kan du gjøre?

Du bør snakke med mamma og pappa.

Her legger jeg ved en veldig fin artikkel der det står om hvordan man kan snakke med foreldre slik at de lytter og forstår deg.

Bruk prinsippene som står der, som å finne et tidspunkt der stemningen er ok mellom dere. Det andre er at du skal forsøke å ikke kritisere dem for mye, for da vil de gå i forsvar.

Jeg kommer her med et forslag til hvordan det kan høres ut.

"Mamma og pappa, jeg vil gjerne snakke med dere om noe. Det høres kanskje rart ut for dere, men i den siste tiden så har jeg følt at dere ikke bryr dere om meg. Jeg føler at dere ikke liker meg så mye, at dere liker brødrene mine mer. Jeg kunne ønske at det ikke var sånn, jeg tenker mye på det"

Dette er bare et eksempel, du sier det på din måte og med egne ord. Hvis de benekter at det er slik, så forsøk å være rolig, og si at det ikke kjennes ut slik for deg.

Tenk ut noen eksempler eller situasjoner som har vært i det siste. Kanskje det blir lettere å forstå hva du mener. Har du ikke noe konkret så går det også greit, det er jo en følelse du har.

Dette er en superfin måte å snakke med foreldre på, men også med venner etc.

Har du snakket med noen venner om det?

Ofte har venner det litt på samme måten uten at dere vet det om hverandre. Ta det opp, del det med hverandre og gi hverandre råd. Det kan styrke vennegjengen, eller hvis du bare har en venn du vil si det til.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt jeg vil anbefale deg å lese!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten