Moren min favoriserer broren min
Jente, 16
Moren min favoriserer broren min. Dette ødelegger fullstendig både synet mitt på henne og broren min. Jeg hater måten de snakker i lag og måten mamma knekker bare broren min syter bittelitt. Han slipper plikter (som jeg må ta i hans sted), han får spill, godteri, smoothie og sympati hvis han er lei seg. Jeg får ingen av delene. Føler mamma er lei av meg og kun bryr seg om han, hun reiste til Frankrike i ei uke og ringte meg ikke en eneste gang, men ringte han flere ganger til dagen. Jeg må til legen, og hun sier hun ikke kan kjøre meg fordi det er før broren min skal på skolen og hun må se ham gå. (Han hår i 7 klasse og klarer seg helt fint selv, skolen er 2 min unna huset) Føler meg elendig og lei. Når jeg tar det opp med mamma feier hun meg bare av og sier at jeg finner på ting.
Svar
Hei!
Ut fra det du beskriver forstår jeg godt at du føler deg mindre viktig enn broren din!
Det føles urettferdig og leit!
Foreldre har ansvar for å møte barna sine ut fra de behovene de har. De skal følge barna i sin utvikling og moren din skal oppdra og gi omsorg til dere begge på en måte som skal føles rettferdig for dere. Dette klarer ikke din mor.
Ofte er det slik at mindre søsken får mer oppmerksomhet enn de større, da foredlere tenker at de har mer behov for deres støtte og omsorg. Ofte vurderer foreldre at større søsken er mer selvstendige enn det de er, og at de ikke har behov for foreldrene lenger. Du er en jente i tenårene som også har behov for hennes støtte og oppmerksomhet. Du trenger det nok bare på en annen måte enn tidligere, og på en annen måte enn din bror!
Det er ikke rart at dette også ødelegger ditt forhold til din bror, da han tar all plassen du også skulle hatt med mamma. Det er ikke hans ansvar, men din mors ansvar at ingen blir favorisert og at du og din bror får et godt forhold.
Du sier at du har tatt det opp med henne. Kan du allikevel lese denne artikkelen, og se om du kan snakke med henne på en annen måte. Du kan feks si:" mamma, jeg føler at du ikke bryr deg om meg, og jeg blir lei meg når du ikke ringer meg en gang på en uke når du er bortreist". Prøv å si det ut fra hva du føler og tenker uten å kritisere. Da unngår du at hun går i forsvar og feier det bort. Det er viktig at du tar det opp når dere begge er rolige. Det kan være at hun ikke har forstått at du fortsatt trenger henne, at hun tenker at du er selvstendig og trygg og derfor ikke har behov for henne.
Hvis du ikke får det til, kan du snakke med en annen i familien? Er det en pappa du kan ta det opp med? Eller en bestemor?
Du kan også snakke med en helsesykepleier på skolen. Hun er kjent med problemer i familien og kan hjelpe deg med å forberede hvordan du kan snakke med mamma.
Jeg legger ved noen artikler under svaret som du kan se på.
Lykke til!
Vennlig hilsen
familieterapeuten
Besvart: 26.9.2023
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


