Mamma favoriserer lillebroren min. Jente 13
Jente, 13
Hei. Så X er lillebroren min på 8 år. Mamma favoriserer X så sykt og gir meg skylda for alt. Hun blir bare sur på meg hele tiden. Aldri er ting hans feil. De må absolutt gjøre leselekser i stua, så alle må gå på sine egne rom. Mamma bryr seg jo så vidt om meg lengre. Hun glemmer meg hele tiden og gjør ikke en dritt når jeg sliter med noe. Jeg er aldri så viktig. Jeg blir så frustrert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har ingen steder å dra, ingen å snakke med, og når jeg prøver å fortelle henne hvordan jeg har det er hun en av tre ting, forsvarer X og blir sur på meg, hører egt ikke på hva jeg sier, eller sier at hun skal gjøre noe uten å gjøre det. Jeg har begynt å mislike begge to så mye at jeg ikke klarer å nyte øyeblikk med mamma, eller at jeg alltid tenker at det ikke er sånn når f.eks. farmor sier at jeg sikkert er veldig glad i X. Jeg bare orker ikke dette lenger og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre
Svar
Hei!
Det er vondt å føle seg glemt, det er en følelse som gjør oss ensomme. Å føle seg ensom i sin egen familie er ekstra vondt så jeg kan virkelig forstå at du er frustrert, og sikkert også lei deg nå.
Du forteller om hvordan broren din får mer hjelp og oppmerksomhet fra mamma enn hva du får. Og at mamma ikke gjør noe med at du sliter. Dette er nok dessverre noe som skjer i mange familier med flere søsken. Ofte er det slik at de yngre får mer oppmerksomhet enn eldre fordi foreldre tenker at de yngre har mer behov for støtte og oppmerksomhet. Ofte vurderer foreldre at eldre søsken er mer selvstendige enn det de er, og at de ikke har behov for samme hjelp. De kan også tenke at fordi barna har blitt tenåringer er de ikke interessert i foreldrene lenger. Men alt dette er mange ganger feil. Du er en jente i tenårene men du har fortsatt behov for støtte og oppmerksomhet. Du trenger det nok bare på en annen måte enn tidligere, og på en annen måte enn din bror! Det burde mamma forstå.
Du sier at du har forsøkt å snakke med henne men at hun blir sur eller sier hun skal gjøre noe og så gjør hun det ikke likevel. Jeg vil anbefale deg å prøve å snakke med henne en gang til. Her er noen tips:
Det er viktig å snakke sammen en dag du og mamma er alene, og dere begge er rolige. Da er det større sjanse for at mamma klarer å høre på deg. F.eks kan du si noe etter at lillebror har lagt seg.
Det kan lyde slik:" Mamma, jeg vil gjerne prate med deg om noe. Jeg har så lyst til at vi får et bedre forhold. Jeg vet at jeg har blitt ungdom nå og at ting er annerledes. Men jeg vil fortsatt at du skal hjelpe meg og bry deg om meg. Akkurat nå er det som at du glemmer meg litt. Og det sårer meg mer enn jeg tror du skjønner. Kan du også være mamma for meg, ikke bare lillebror?"
Dette er bare et forslag, du må finne ord som passer for deg. Kom gjerne med konkrete forslag til hva du vil at mamma skal gjøre for deg, med deg. Du kan kanskje også skrive dette ned og gi det til mamma? Det kan føles lettere enn å si det.
Et annet tips er at du inviterer bare mamma med på en aktivitet dere begge liker. Gjerne utenfor husets fire vegger. Da får dere gode opplevelser sammen og det blir nok litt lettere å prate sammen eller ha kontakt, etterpå.
Se ellers på artikkelen under svaret mitt, så vil du finne flere gode tips til hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg. Der er det forslag til å å ta opp problemer på som er veldig gode! Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 7.12.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

