Krangler med lillebror hele tiden, mamma støtter bare han. Hva gjør jeg?

Hei!

Så fint at du vil finne en måte å krangle mindre med lillebror på. Det får meg til å tenke at du bryr deg om både han og resten av familien din, og at du tenker at du kan ta din del av ansvaret for at dere har det bra sammen. Samtidig forstår jeg godt at det føles urettferdig om mamma alltid støtter lillebror.

Når søsken krangler, så klarer ikke alltid foreldre å vite når og hvordan kranglingen startet. Kanskje får de med seg krangelen først når noen skriker eller klager, og hvis det er lillebror som skriker høyest, er det kanskje han mamma føler hun må beskytte? Jeg skjønner godt om du synes det er urettferdig at ikke du får noe støtte når du vet at det ofte er lillebror som terger deg.

Du spør hva du kan gjøre. Det jeg tenker er at det er lurt å snakke med mamma om dette en gang dere er venner og det ikke er krangling mellom deg og lillebror fra før. Ofte klarer ikke foreldre å høre etter hvis noen sier noe midt i krangelen, for det er vanskelig å lytte om man allerede er sint eller stressa fra før. Da er det som at ørene "lukker seg" for fornuftige ting. Jeg vet ikke om du har kjent på dette selv også, at det er vanskelig å lytte til andre om du er irritert fra før?

Så, prøv å snakke med mamma en gang det er rolig. Kanskje når lillebror har lagt seg. Du kan si at du vil krangle mindre men at du trenger mer støtte fra mamma. Hvis du husker en gang eller to hvor du synes hun var urettferdig, så kan du fortelle om de gangene. Da vil kanskje mamma se litt bedre etter neste gang, før hun bestemmer seg for å bare støtte lillebror?

Noen ganger har søsken nesten litt lyst til å krangle, kanskje fordi man kjeder seg eller man vil ha noens oppmerksomhet og man vet ikke hvordan man skal få den uten å terge. Hvis du merker en gang at broren din vil terge deg eller krangle, så kan det være lurt at du bare går et annet sted uten å si så mye imot. Da vil moren din se at du ikke er den som starter.

Ettersom broren din bare er 11 år så synes kanskje mamma at det er han som trenger mest å bli passet på? At han kanskje ikke alltid forstår hva det er han setter i gang? Eller at du som er eldre klarer bedre å passe på ditt eget humør? Det er ofte sånne grunner til at det blir litt forskjellsbehandling fra foreldre, og det er jo på en måte forståelig og. Du kan spørre mamma hva hun tenker om sånne ting.

Har lillebror sagt unnskyld til deg noen gang? Kanskje du kan snakke med mamma om det også? Og kanskje, hvis du vet at det av og til er du som startet kranglingen, så kan du si unnskyld til ham? Da er du et bra forbilde/rollemodell for ham, slik at han kan lære hva som er riktig å gjøre etter en krangel.

I tillegg vil jeg tipse deg om å invitere broren din til å gjøre noe hyggelig sammen med han, bare dere to som søsken. Det trenger ikke være så stort. Det kan være å dra for å kjøpe en is i butikken, spille et spill sammen, se noe på TV sammen. Når man har hatt en hyggelig stund så kommer man på at man også liker hverandre og man får felles fine opplevelser. Da er det vanskeligere å krangle rett etterpå!

Du virker å ville gjøre en innsats for å få det bedre med lillebroren din. Det er jeg glad for å høre! Jeg håper du finner frem til en måte å prate med mamma på, som gjør at hun blir mer rettferdig når hun vil stoppe en krangel.

Les også artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, de handler om det du spør om. Der finnes flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no