Spørsmål og svar

Min søster har utviklingshemming. Mine foreldre ser bare henne.

Annet, 13

Hei, jeg har hatt skikkelig problemer i det siste fordi for ett år siden så ble søstera min født og hun har downsyndrom, hun tar opp all tiden til foreldrene mine og jeg pleide og være ene barn, jeg krangler med foreldrene mine hever dag fordi de gir meg nesten ikke oppmerksomhet lengre og jeg hater søsteren min jeg håper at hun blir tatt vekk av barnevernet eller noe jeg er så lei av henne jeg håper hun mister downsyndromen snart sånn at foreldrene mine liker bare meg igjen. Hva skal jeg gjøre?

Svar

He! Så frustrerende og vondt å føle at du mister foreldrene dine!

Det å ha vært enebarn i så mange år, og så oppleve at foreldrene dine bare har tid til søsteren din, må kjennes vondt og frustrerende. Det er forståelig at du reagerer på dette.

Når foreldre er bekymret for et barn, slik som kanskje foreldrene dine er når de har fått et barn med downs syndrom, tar det mye av deres tid og oppmerksomhet. Da kan det gå ut over oppmerksomheten de skulle hatt for deg. Du er 13, i starten av puberteten, og trenger også dine foreldre. Vet de det? Har du sagt i fra?

Forsøk å snakke med dem en dag da stemningen er god mellom dere og ikke etter en krangel. Forsøk å snakke rolig og si at du gjerne vii snakke med dem om noe. Hvis det er lettere å snakke med bare mamma eller bare pappa, så gjør det.

Si at du forstår at det er slitsomt for dem å få et barn med utviklingshemming. Si samtidig at du føler deg ensom og alene når de bare gir søsteren din oppmerksomhet. Hvis de protesterer og sier at de ikke gjør det, så si rolig at det er din opplevelse, at du er lei deg og har behov for deres hjelp og støtte. Kanskje de ikke er helt klar over at de gir henne så mye tid og oppmerksomhet?

For at du skal få et godt forhold til søsteren din, er det viktig at du også får dine foreldres oppmerksomhet, hvis ikke blir din søster en som tar fra deg dine foreldre, og det skaper ikke godt søsken forhold.

Er det en annen voksen du er trygg på? Snakk gjerne med en tante, farfar, lærer etc. Fortell hvordan du har det. Kanskje de kan snakke med mamma og pappa? Eller kanskje dere sammen kan prate med dine foreldre?

Det kan også være at det blir bedre når tiden går, når dine foreldre har vendt seg til situasjonen og når ting normaliseres.

Det viktigste du kan gjøre er å si i fra, men gjør det når du føler deg rolig, ikke når du er sint eller frustrert. Da vil dine foreldre mest sannsynlig gå i forsvar og da blir det jo bare en krangel.

Snakk også med helsesykepleier på skolen din. Kanskje dere to kan snakke med mamma og pappa? Hen kan fortelle mamma og pappa hvor viktig det er at du får deres støtte og oppmerksomhet.

Kontakt oss igjen hvis ingen ting hjelper!

Jeg legger ved noen fine artikler til deg under svaret mitt. Les dem! Legger også ved en chattetjeneste.

Lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten



Besvart: 1.7.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål