Søsteren min får all oppmerksomheten, jeg har det ikke bra hjemme.

Jente, 14

Hjemme så må jeg alltid være selvstendig og jeg må alltid virke som jeg har det bra bare fordi søsteren min ikke har det bra. De forventer at jeg skal finne ut av alt selv, men jeg ønsker at de skal tilby meg hjelp uten at jeg måtte be om det eller få prøve å få oppmerksomheten dems. Jeg må liksom ta imot alt drittet fra søsteren min hele tiden bare fordi hun har problemer, å vi må leve rundt vanene hennes, for å holde det rolig. Og selv om jeg er flink på skolen, rydder huset, prøver mitt beste, er lydig, så vil alltid huns prioriteter komme før mine. Bare fordi foreldrene mine orker ikke så mye uro. Det er veldig urettferdig fordi uansett hva jeg sier så er det alltid hun som får mest oppmerksomhet, og hjelp. Uansett hvordan hun behandler oss. Alt hun gjør får en unnskyldning «hun kan ikke noe for det», mens alt jeg gjør, selv om jeg bare holder til meg selv er vist «for å provosere hun» å skape trøbbel.

Svar

Hei! Det er så forståelig at du er lei deg og frustrert over situasjonen hjemme! Når søsteren din får all oppmerksomheten fra foreldrene dine, og du hele tiden må tilpasse deg, blir jo ikke dine behov sett og hørt. Du er i tenårene, en tid som kan være vanskelig, og der man kan ha behov for foreldre som ser og forstår. Ut fra det du skriver, virker det som om dine foreldre tenker at du er selvstendig og ikke har de samme behovene som din søster. Det har du kanskje heller ikke, men du har allikevel behov for å bli sett og fulgt opp, du er fortsatt veldig ung og trenger støtte fra dine foreldre.

Har du snakket med dem om dette?

Les denne fine artikkelen, som handler om å få foreldre til å forstå.

Ta samtalen når stemningen er ok mellom dere og når søsteren din ikke er der. Hvis det er lettere å snakke med bare en av dine foreldre, så gjør det. Ikke kritiser for mye, da vil de fort gå i forsvar. Si det heller ut fra hva DU føler og tenker.

Det kan lyde slik:

"Mamma og pappa, det er noe jeg vil snakke med dere om. Jeg vet at søsteren min har det vanskelig og trenger dere, og jeg skjønner at dere er slitne. Allikevel trenger jeg at dere også ser meg og ser hva jeg har behov for. Jeg føler meg veldig alene. Jeg hadde blitt glad hvis dere også kunne se mine behov og også at jeg ikke får skylden for alt".

Dette er bare et eksempel, si det på din måte og med dine ord.

Hvis du ikke vil, eller hvis de ikke lytter til deg, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Hen kan mye om det å være ungdom og å ha det vanskelig hjemme. Sammen kan dere snakke om dette og se hva du kan gjøre med situasjonen din.

Kanskje dere kan be inn mamma og pappa til en samtale der helsesykepleier forteller om ungdommers behov for støtte og anerkjenning i en vanskelig alder. Kanskje mamma og pappa ikke har tenkt på at de gir deg alt for mye krav om å være selvstendig og ikke har skjønt hvordan dette påvirker deg. Mange foreldre som har et barn som trenger noe ekstra av de, glemmer bort at de andre barna også trenger dem.

Har du noen du kjenner som også har det vanskelig hjemme? Snakk sammen, støtt hverandre og del erfaringer. Det kan hjelpe å vite at du ikke er den eneste som har det vanskelig.

Jeg har plukket ut noen artikler jeg vil anbefale deg å lese.

Får du det ikke bedre, så kontakt oss igjen. Vi vil gjerne hjelpe deg!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 31.3.2026