Pappa har sluttet å drikke, og han blir fort aggressiv og sur.

Hei! Tusen takk for at du skriver til oss. Dette høres veldig viktig ut, og det er bra at du reagerer på den behandlingen du og søsteren din blir utsatt for.

Du skriver at pappa har vært alkoholavhengig, men at han nå har sluttet å drikke. Det å slutte å ruse seg er jo en bra ting; men kan også være svært krevende, slik som det har blitt hos dere- på grunn av din fars sinne og negative handlinger og at det ikke er kommunikasjon mellom mor og far. Det kan høres ut som at din far skulle ha hatt noen å snakke med selv, for å få hjelp gjennom denne tiden. Dessverre så er det helt opp til han, og dere andre kan ikke gjøre noe for å få det til å skje.

Dette er en svært krevende situasjon å være i, og jeg kan godt forstå at det kjennes ut som at du ikke orker mer. Kanskje er du en del redd også, når pappa blir sinna? Det ville i såfall vært helt normalt. Da kan det kjennes ut som at hjertet dunker hardere, og at man får en klump i magen. At du og din søster føler dere mye tryggere hos mamma er forståelig, og at dere heller vil bo hos henne høres veldig fornuftig ut ut i fra det du skriver. Stol på denne følelsen som dere har knyttet til dette, for som du sier, det blir ofte krangling og vanskelig når dere er sammen med pappa, og da er det ikke noe godt å være sammen med han heller.

Det er viktig at dere vet at det som skjer hjemme hos dere nå, ikke handler om at dere har gjort noe galt. Og det er heller ikke ansvaret til dere barna å ordne opp i det. Og det er viktig for meg å si at du heller ikke skal ha ansvar for kommunikasjonen mellom mamma og pappa. Mange som er i samme situasjon som deg fungerer som en mellomperson mellom foreldrene, men dette er ikke rett. Hvis mamma vil at pappa skal vite noe, så er det hennes ansvar å formidle det direkte til han. Det er helt greit at du sier til mamma og pappa at du ikke vil ha det ansvaret som de legger på deg. Når foreldre skilles er det ganske mange som trenger å snakke med noen for å finne ut av hvordan de skal få til et godt samarbeid videre. Da er det et sted som heter familievernkontor som kobles på. Dette er heller ikke noe som du skal ta ansvar for, men kan være greit at du vet noe om.

Du skriver ikke noe om du har snakket med mamma om dette? Hvis du ikke har det, så tenker jeg at det kan være veldig viktig og nyttig for deg og søsteren din. Å bære på tanker og følelser omkring dette alene blir ofte veldig tungt, og vi kan bli utslitt av det. Det er derfor viktig at noen som kan ta ansvar vet akkurat hvordan dere har det, og hva dere står i. Det er mammas og pappas oppgave å ta vare på dere barna, og i dette tilfellet så trenger dere en voksen som kan sette grenser ovenfor pappa og hans manipulering og trakassering. Det er veldig ugreit det pappa har gjort med internett også, blant fordi det gjør det vanskelig for deg å gjøre det nødvendige skolearbeidet.

Hvis det ikke er mulig snakke med mamma om dette, så er det mange som velger å snakke med noen andre voksne (venns forelder, lærer, trener, helsesykepleier, annen familie), for å få hjelp til å håndtere situasjonen, og for å få trøst og støtte. For det et noe vi alle trenger når vi har det vanskelig.

Jeg legger ved noen lenker til steder man kan ta kontakt for å få snakket med noen om dette; det kan du gjøre i tillegg til å snakke med mamma, eller du kan gjøre det hvis du ikke kan snakke med henne:

Barn av rusmisbrukere tilbyr chat til unge med foreldre som har eller har hatt et rusproblem.

Røde Kors har en anonym chat- og telefontjeneste som heter Kors på Halsen

Blå Kors kompasset er et gratis terapitilbud for ungdom og voksne som har vokst opp med rus i hjemmet

Jeg håper veldig at dette svaret kan være nyttig for deg, og at du får hjelp til å sette grenser ovenfor pappaen din. Jeg heier på deg!

Beste hilsen fra

familieterapeuten

ved Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no