Spørsmål og svar

Jeg blir psykisk utslitt av pappa. Hva gjør jeg?

Jente, 20

Hei! Jeg flyttet ut da jeg var 17 år fordi jeg ikke trivdes hjemme hos mamma og pappa, på grunn av pappa. Har alltid hatt god kontakt med han på en måte, selv etter jeg flyttet ut.. men på en annen side krangler vi hele tiden, enda.. blir psykisk sliten av dette da jeg aldri føler meg god nok ift min bror som han alltid skryter av, og tydelig favoriserer så andre også legger merke til det. Han bruker psykisk vold mot meg, og jeg kjenner at jeg ikke klarer dette noe mer. Er umulig å prate med han om noe som helst, da han bare ender opp med å gå. Synest dette er sårt, da han tross alt er min far, i tillegg til at mamma blir lei sei pga alt dette.. Hva kan jeg gjøre? Jeg blir psykisk utslitt av dette uansett da jeg ikke ønsker at mamma skal bli såret, og visst jeg fortsetter å holde kontakten blir jeg konstant såret..

Svar

Hei!

Det er en vanskelig og sår situasjon du er i!

Det å føle at et søsken blir favorisert fremfor deg og å ikke føle seg bra nok for en forelder, høres ut som en lei og vond situasjon som jeg forstår godt at du blir sliten av. Det er normalt å bli psykisk sliten av det.

Foreldre skal vise oppmerksomhet og vise at de er glad i og stolt av alle barna sine. Noen foreldre får ikke det til. Selv om din far mest sannsynlig er like glad i dere begge, får han ikke til å vise det til deg. Har det alltid vært slik?

Det er bra at du beskytter deg og at du flyttet ut når du var 17 år. Det vitner om at du tar vare på deg selv. Det er bra!

Allikevel har du god kontakt med pappa og ønsker fortsatt kontakt.

Men hvordan?

Jeg vil anbefale deg å se på denne fine artikkelen. Det er en måte å snakke med foreldre på som gjør at de i større grad lytter til deg og ikke går, som din far ofte gjør, eller går i forsvar. Du og pappa må være rolige og ikke krangle . Det er viktig at stemningen er god.

Det neste viktige poenget å huske på er at du ikke kritiserer ham, men sier hvordan situasjonen oppleves for deg. Det kan lyde slik:

"Pappa, det er noe jeg vil snakke med deg om. Jeg bryr meg mye om deg, men ofte føler jeg at du ikke bryr deg like mye om meg som du gjør med broren min. Det sårer meg og gjør meg veldig lei meg og sliten".

Dette er bare et eksempel. Det som er lurt, er at du kommer med noen eksempler fra nærmeste tiden som du kan bruke. Da vil det være lettere for pappa å se og huske situasjonen.

Du bør også beskytte deg fra ham, når han er kranglete eller kritiserer deg. Da kan du si at du ikke liker at han snakker slik til deg og så gå fra situasjonen hvis han ikke slutter. Det kan være å gå til et annet rom eller at du går hjem til deg. Mamma blir kanskje lei seg, men forklar henne hvordan du har det og si at du ikke kan bli behandlet på denne måten. Det vil hun nok forstå.

Oppsøk venner eller aktiviteter som gir deg gode opplevelser, og forsøk å la det fylle mye av livet ditt, slik at situasjonen med pappa blir mindre.

Snakk gjerne med venner som har det litt på samme måten, og se om dere kan støtte hverandre og gi hverandre gode råd.

Jeg legger ved noen artikler som du kan se på.

Jeg håper du får det bedre med pappa!

Lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten



Vennlig hilsen

familieterapeuten



Besvart: 5.1.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål