Flytta fra mamma til pappa for å gå på vgs. Nå angrer jeg.

Hei!

Jeg kan forstå at du angrer på valget ditt med å flytte til pappa, hvis det bare er dårlig stemning og dårlig kommunikasjon mellom dere for tiden.

Selv om det er vanlig at foreldre og ungdommer krangler en del, så er det jo viktig å kjenne seg trygg og å kjenne seg forstått og sett hjemme. Det er viktig at man som ungdom kan få komme og si det man har på hjertet uten å bli kjefta på hver gang. Når du skriver "dette gidder jeg ikke mer", og "det går absolutt ikke an å snakke med pappa", da høres det ut som det har gått for langt. Da tenker jeg at det er lurt at du sier ifra.

Så, hva gjør du? Du kan selvsagt si rett ut til pappa at du kjenner at du ikke vil bo hos han mer. Men det er viktig at du også forklarer hvorfor du kjenner på dette, sånn at pappa har en mulighet til å forstå hvordan situasjonen er for deg. Det er ikke sikkert han forstår at du er skikkelig sliten og lei nå, av hvordan dere har det. Voksne forstår ikke alltid ungdommene sine slik de egentlig har det.

Hvis du forsøker å sette ord på dine egne følelser og opplevelser av det som skjer, så er det størst sjanse for at pappa vil forstå.

For eksempel er det dumt å si noe sånt som: "pappa, du er så hissig, du bare kritiserer alt jeg gjør, jekk deg ned selv".

Da er det bedre å si noe sånt som: "pappa, jeg er så sliten av at vi krangler. Jeg skulle ønske vi kunne pratet mer respektfullt til hverandre".

Dette er selvsagt bare forslag til ord fra meg, men ser du forskjellen? Begge setningene handler om det samme, men i den første setningen kritiserer du pappa. I den andre setningen setter du istedenfor ord på det du selv føler og vil. Det er bedre. Da føler nok ikke pappa seg så angrepet og han kan forstå mer av hva som skjer med deg. Du kan i tillegg tenke etter om det er noe du selv kan bli bedre på og si det også til pappa. F.eks: "jeg skal også jobbe med å snakke mer respektfullt til deg". Da vil han se at også du er villig til å gjøre en innsats for å få det bedre hjemme.

Til slutt så anbefaler jeg deg å invitere med pappa på en hyggelig aktivitet som dere begge liker. Gå på kino, gå en lang tur med hunden, gå og kjøpe en is, gjøre noe aktivt ute. Eller noe helt annet. Hvis dere gjør noe sammen utenom husets fire vegger er det nemlig lettere å få det fint sammen etterpå. For da får dere en felles opplevelse og dere trenger ikke snakke så mye. Det er nesten som å sette inn på konto, da har man mer å gå på til senere.

Hvis du ikke tror at noe av dette vil hjelpe, eller du prøver men det ikke hjelper, så kanskje du skal flytte ut igjen? Husk at du kan være med på å bestemme at du skal endre bo-situasjonen din. Du kan flytte tilbake til mamma igjen hvis du vil det. Du er såpass gammel nå at din mening veier tungt når foreldrene dine lager avtaler om bo-fordeling. Det er lov å ombestemme seg og å bytte flere ganger. De rettighetene du har rundt dette står det om i Barneloven. Du kan lese mer i linken.

Hvis du er usikker på hvordan du skal gå frem eller hvis foreldrene dine ikke vil høre på deg så går det an å kontakte et Familievernkontor for å be om hjelp. Dette er et gratis tilbud som finnes over hele landet. De som jobber der kan hjelpe til med å lage avtaler for samvær og de kan snakke med både deg og foreldrene dine om kommunikasjonen dere har og hvordan dere kan få det bedre. Du kan ringe dit helt selv først, og så kan dere invitere med foreldrene dine (evt bare pappa) på samtale når du er klar.

Jeg håper dette ga deg noen tips og råd til hva du kan gjøre med situasjonen. Sjekk også ut tekstene jeg har lagt ved under her, der finner du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no